Mitt første kyss

Hei.

«The best things in life aren’t things. They are the moments you’ll remember forever, and the people you’ll never forget” – Blair Fowler

Det er mye fokus på alle livets første ganger. Første gangen du sitter opp alene, første gangen du krabber, og første steget du tar. Så er det alle de gangene du smaker noe for første gang. Første gang bestefaren din lar deg smake på cola ved å duppe smokken din i glasset sitt. Første gangen han lar deg sutte av sjokoladen på en dumle-kjærlighet.

Dette er ting vi ikke husker selv, men som oftest fins det bilder/video av hendelsen, og vi kan erfare det på nytt gjennom å se på disse.
Det samme gjelder de første gangene du opplever forskjellige ting. Første gang noen tar deg med på sirkus, eller kino, eller Disney on Ice. Jeg skulle ønske jeg husket det, men jeg nøyer meg med å bli fortalt om det av foreldre og besteforeldre. Historien om første gangen mamma og pappa tok med Guro og meg til Oslo for å se på Disney on Ice har brent seg inn i hukommelsen min, og på den måten har jeg nesten på følelsen av at jeg husker det selv også. Å bli fortalt disse tingene gir meg barndomsminnene mine tilbake.

Nå bør det nevnes at jeg har utrolig dårlig hukommelse, og husker svært lite fra jeg var barn. Jeg skulle gjerne fortalt dere om det første minnet mitt, problemet er bare at jeg husker det ikke.

Noe jeg faktisk husker er første gang vi var i Disneyland Paris. Vi var 11 år, og ikke spør meg hvem av Guro, mamma og jeg som var mest rørt der vi gikk mot parken og endelig fikk øye på slottet. På den turen tilbrakte vi 2 dager i Disneyland, og to dager i Paris. Det eneste jeg husker fra Paris, var den utrolig lange køen til Eiffeltårnet, og bildet Guro og jeg måtte ta foran Triumfbuen, der vi kopierte en Backstreet Boys plakat vi hadde på veggen hjemme. Det samme året var vi også i London for første gang, og vi vet jo alle hvordan det gikk. Det resulterte i et livslangt kjærlighetsforhold med en by som aldri skuffer, eller kjeder meg.

Da har jeg nevnt det… kjærlighet. Her er det også mange for første gang-opplevelser. Dette er kanskje opplevelser som betyr ekstra mye, og det gjør at vi holder fast i disse minnene, og ikke glemmer de så fort. Jeg vet hvertfall at det er sånn for meg. Jeg husker godt første gangen jeg likte en gutt eller første «klassefesten», der jeg danset med den første gutten jeg var forelsket i. Jeg husker fortsatt hvilken sang som ble spilt om og om igjen… «Close your eyes, make a wish» (Boys II men – I’ll make love to you). Jeg kan fortsatt ikke høre den sangen uten at det tar meg tilbake til klassefesten i kjellerstua.

Jeg anser meg selv som heldig som hadde mitt første kyss med den første gutten jeg var forelska i. Jeg var 8 år første gang jeg forelsket meg, og da mener jeg forelsket meg. Jeg tror helt ærlig at alder ikke har noe å si når det kommer til forelskelse. Jeg tror man kan forelske seg uansett hvor ung du er, det er bare en annenslags forelskelse enn den du opplever som voksen.
Noen vil kanskje si at sitt første kyss ikke er så viktig, og det spiller ingen rolle. For mange er dette sikkert sant, og det er helt greit. Jeg snakker ikke om alle andre, jeg snakker om meg, og for meg har det betydd noe.
Mitt første kyss er en av de få tingene jeg husker fra jeg var så ung, men som jeg nevnte tidligere, så er det nok fordi det er et minne jeg har tatt ekstra godt vare på, fordi det betyr såpass mye for meg.
Det var i kjellerstua hjemme hos oss. Tv sto på en «snø kanal» så vi fikk litt lys i det ellers helt mørke rommet. Jahn Teigen sang i bakgrunnen. Guro og bestevenninnen vår sto en meter unna og stirret på oss. Det var noen trusler om at vi måtte kysse før sangen vår over involvert også. Og så kysset vi. Det rare er at jeg husker så å si alle detaljene rundt, men jeg husker ikke om han kysset meg, eller om det var jeg som kysset han. Ikke at det spiller noen rolle uansett. Det er selvfølgelig mer til denne historien, blant annet litt forhistorie om hvorfor Guro og bestevenninnen vår kom med trusler, men det holder jeg for meg selv 🙂

Jeg vet at det om man kan forelsker seg når man er så ung er noe folk er veldig uenig i. Jeg synes det er synd hvis man skal fortelle en 8-åring som sier at han/hun er forelska, at de tar feil. Hvorfor skal det de føler være mindre verdt enn det man føler for hverandre når man er voksene? Jeg sier absolutt ikke at det betyr at 8-åringer skal gjøre «ting» som forelska 20-åringer gjør! Det er viktig å understreke. Barn blir altfor fort voksene nå for tiden, og jeg synes det er helt vilt at 12- og 13åringer har sex. De bør ikke tenke i de baner en gang. Da jeg var på den alderen lekte jeg fortsatt «boksen går» og med dukker. Ikke ha det for travelt med å bli voksene, det kommer tidsnok uansett. Nyt det å være barn så lenge dere kan, og pass på at dere alltid beholder en liten del av barnet i dere.

«We do not stop playing because we grow old.
We grow old because we stop playing»
– Unknown

Husker du ditt første kyss?

~Pia~

Advertisements
Posted in: Pia

3 thoughts on “Mitt første kyss

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s