Dette er meg: Et steg videre :)

Hei.

(tidligere «Dette er meg» innlegg:
Mobbing
Sykehuset – det begynte i 2011
Starten på mitt nye liv
Startkurset er ferdig )

Etter at startkurset var ferdig i midten av desember har jeg virkelig skjønt hvor mye jeg satte pris på de onsdagene på sykehuset. Det har helt ærlig vært noe som har manglet. Det var en veldig støtte for meg de kursdagene, og jeg føler at vi som gikk der har blitt en slags familie. Kanskje det bare er jeg som tenker sånn, men sånn er det nå for meg.

Jeg har også brukt mye tid på å finne ut hvordan dette med å legge om livsstilen vil bli for meg. Hva den beste måten er, og hvordan jeg vil gjøre det. Det er viktig for meg å finne en måte som jeg kan leve med resten av livet. Jeg har blitt flink til å spise frokost, spiser det hver dag. Før kunne jeg fort ikke spise før sånn mellom tolv og ett. Nå, hvis jeg spiser så sent så er det for jeg har tatt meg den friheten å sove litt lenge 🙂
Vi har også blitt mer bevisst på hva vi spiser. Vi har, som vi snakket om på kurset, tatt lørdagen tilbake. Lørdager en den dagen vi kan kose oss litt ekstra, selvfølgelig skal man ikke ta helt av, men man kan kose seg litt.
Jeg drikker også mye mer vann, jeg får ikke i meg de to literne jeg bør få i meg ennå, men er godt på vei.

Jeg var også hos legen på sykehuset i går, en siste time med henne før jeg skal snakke med kirurgen, og gå på et kostholdskurs. Legen jeg var hos er kjempe koselig, men jeg gruet meg litt alikevel. Jeg gjør alltid det når jeg skal inn på sykehuset for noen som helst grunn.
Vi snakket om hvordan det hadde gått på kurset, hva slags forandringer jeg har gjort med tanke på kosthold, og så pratet vi om veien videre. Hun lyttet på hjertet mitt og lungene mine også, og alt hørtes bra ut. Jeg må innom å ta noen blodprøver i løpet av de to neste ukene, men det gjør meg ikke noe særlig. Ble stukket så mange ganger mens jeg lå på sykehuset i 2011 at nåler ikke gjør meg noe lenger.
Så kom vi til den delen jeg hadde gruet meg mest til – hun skulle veie meg. Jeg var litt nervøs for at jeg ikke skulle ha gått ned noe, ikke det at jeg måtte ha gjort det, men jeg følte at jeg hadde vært flink den siste tiden så jeg ville gjerne se litt resultater.
Legen sa hun skulle ut og hente noe, jeg antok bare at hun skulle hente en vekt for jeg kunne ikke se en i rommet. Da hun kom tilbake hadde hun med seg en slags rullestol. Jeg ble litt forvirret for jeg kan jo absolutt gå selv. Trodde hun skulle kjøre meg til rommet der vekta var. Jeg holdt på å si at «ellers takk, men jeg kan gå selv», men så forklarte ho at stolen var vekta. Veldig fancy spørr du meg. Jeg hadde gått ned 1,1 kg siden sist, og det er jeg absolutt fornøyd med. Du syns kanskje ikke det er så mye, men for meg så er det et skritt i riktig rettning. Så for meg er det en seier. Det å vite at vekten går nedover gir meg en mestringsfølelse, og det gir meg en følelse av dette kommer jeg til å klare.

Jeg fikk et tips fra legen, og det var og kontrollere vekta 1 til 2 ganger i uka. Før så har jeg aldri vært opptatt av og følge med på det, for jeg har liksom visst at tallet vil være høyt. Jeg tror aldri jeg har eid en badevekt en gang, men jeg ønsket meg en til jul, og var så heldig at jeg fikk en av husnissen i strømpa. Så nå blir det kontroll i hvertfall en gang i uka. Jeg ville normalt ikke gjort det, men det er for å kunne oppdage om man går opp eller ned underveis. Så hvis man skulle gå opp litt igjen så kan man tilrettelegge tiltak med en gang før man går opp for mye igjen. Tror ikke det kommer til å bli så ille, så lenge tallene går nedover så er det jo greit.

Jeg har, i det siste, tenkt mye på hvordan livet kommer til å bli etter operasjonen, og etter at jeg har gått ned en del. Jeg må jo innrømme at jeg gleder meg veldig, men er litt bekymret også. Det jeg bekymrer meg mest for er hvordan brokket kommer til å se ut. Kommer det til å trekke seg litt tilbake fordi trykket bak blir mindre jo mer jeg går ned, eller kommer det fortsatt til å stå ut fra magen min som et lite ailien som prøver og finne nødutgangen i bekmørket. Eller som jeg pleier å kalle brokket, baby hodet som ser ut som det prøver og komme ut feil vei. Dette er ting jeg tenker mye på. Ikke det at det gjør at jeg ikke vil opereres eller gå ned i vekt, men noe må jeg jo bekymre meg for. Sånn er jeg bare.
En ting er sikkert. Hvis jeg kommer meg ned i den vekten jeg vil, mellom 70 og 80 kg, så vil jeg være utrolig fornøyd. Vi har flere ganger blitt advart at det er flere som går gjennom en gastric bypass som går opp igjen, det er ikke umulig. Jeg håper, og tror, at det ikke vil skje med meg. Jeg håper at det at jeg ser at jeg går ned i vekt, det at jeg merker at ting blir lettere, at jeg får bedre kondis og vil være i bedre form vil være motivasjon nok til at jeg ikke går tilbake til gamle vaner. For jeg VET at jeg vil aldri tilbake til sånn jeg var, sånn jeg er nå. Jeg har vært større, veid mer, men jeg vil ikke tilbake hit. Ikke hvis jeg har klart og komme meg ned til 70-80 kg. Så jeg er ganske bestemt på at this is it. No turning back now.

Helt til sist så vil jeg bare si at det jeg gleder meg mest til er å løpe i skogen – Hunger Games style. Høres kanskje rart ut, men jeg syns det ser så moro ut å løpe fort i skogen. So watch out Alby, I’m coming for you! Noen som vil være med? 🙂

Takk for at du leste 🙂

~Guro~

Advertisements

6 thoughts on “Dette er meg: Et steg videre :)

  1. Maria sier:

    Lurer på hvorfor du velger gastric bypass og ikke gastric sleeve? Sleeve er jo ett mindre inngrep, men gir gode resultater. Begge søstrene mine har tatt sleeve operasjon med gode resultater.

    Lik

    • norwaytwins85 sier:

      Jeg velger gastric bypass fordi det er det jeg har hørt mest om. Jeg skal også opereres på moss sykehus og jeg vet helt ærlig ikke om de tilbyr sleeve der, men under samtalen med kirurgen som jeg skal på etterhvert, hvis sleeve blir nevnt der så kommer jeg til og sette meg ordentlig inn i hva begge typene er og så velge den jeg mener passer best for meg.
      ~Guro~

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s