Dette er meg: Er det en sammenheng mellom mat & følelser? + time med kirurgen

Hei.

Nå er det litt over en måned siden jeg sist skrev et innlegg om denne *reisen* jeg er på. Det har ikke skjedd alt for mye ennå, men jeg har fått time med kirurgen. Den skal jeg ha onsdag 4. mars, og det er også på denne timen jeg får vite operasjonsdatoen min. Det blir veldig spennende. Før jeg kan opereres må jeg også ha en time med en ernærinsfysiolog og få en diett jeg skal gå på i tre uker før operasjonen. Den timen skulle jeg ha 26. mars, noe som ville betydd at jeg tidligst kunne opereres i slutten av april, men så fikk jeg time 5.mars isteden 🙂 Noe som vil si at hvis jeg er heldig, blir jeg operert i begynnelsen av april.
Jeg gleder meg veldig til og være ferdig med operasjonsdelen av denne *reisen*. Jeg er ikke så glad i sykehus etter forrige operasjon… Men dette skal gå bra.

En annen ting jeg gjerne vil skrive litt om er sammenhengen mellom mat og følelser. At det er en sammenheng har jeg vel egentlig visst, men at dette gjelder meg er noe jeg innså da jeg gikk på startkurset. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke spiser følelsene mine, men da vi begynte å prate om det, innså jeg at det er akkurat det jeg gjør, eller gjorde.
Jeg spiste hvis jeg var lei meg, som en trøst. Hvis jeg fikk en negativ kommentar om hvordan jeg så ut, eller om jeg hadde en dårlig dag, var alltid svaret mat. Mat og godis eller snacks. Det var som om det fikk meg til og føle meg bedre, men det gjorde det jo absolutt ikke. Jeg fikk dårlig samvittighet for jeg visste jo at jeg egentlig ikke burde spise det, og den dårlige samvittigheten fikk meg til å spise mer. Den dårlige samvittigheten hang også sammen med en følelse av skam. Jeg skammet meg fordi jeg spiste, og noen ganger kunne jeg kjøpe meg en sjokolade eller kjeks eller hva nå enn det var, og spise det i bilen på vei hjem fra jobben eller butikken. Bare for at Pia, mamma eller pappa (eller noen andre) skulle se meg. Hvor tullete er ikke det? Hva skulle de sagt eller gjort? Det er jo mitt ansvar hva jeg putter i meg, min avgjørelse om jeg skal spise det eller ikke, men alikevel følte jeg at jeg måtte gjemme meg.
Hvis jeg var glad eller noe bra skjedde, spiste jeg også, for å feire eller som belønning. Noe som igjen førte til denne dårlige samvittigheten, og som gjorde at jeg spiste mer.
Jeg brukte mat som en distraksjon når jeg var nervøs eller bekymret for noe, så og si alle følelser kunne jeg bruke som en unnskyldning for å spise, uten at jeg visste det selv. Det værste jeg gjorde var at jeg spiste ofte da jeg kjedet meg. Hadde jeg ikke noe å gjøre så lagde jeg meg mat og spiste. Ikke for at jeg var sulten, men nettopp fordi jeg kjedet meg. Det er jo mange andre ting man kan gjøre når man kjeder seg. Gå en tur, vaske leiligheten, vaske klær, være sammen med venner, se en film. Som sagt, mye man kan gjøre, men alikevel valgte jeg å spise.
Jeg er veldig glad for at jeg innså dette på startkurset. Det var litt vankelig da det gikk opp for meg hva jeg holdt på med, men det var det første steget til å kunne gjøre noe med problemet. Jeg har blitt mye flinkere nå, jeg er mer obs på problemet kan man si. Når jeg kjeder meg, finner jeg på andre ting å gjøre enn å lage meg mat eller gå i skapet for å se hva jeg finne der. Men det er en vane jeg må bryte, og derfor er det noe jeg må jobbe med fremover. Men denne uvanen skal brytes, jeg er ikke i tvil om det. Det handler bare om hvordan jeg skal bryte den, men siden jeg er klar over hva jeg har holdt på med, gjør det jobben lettere.

Et råd vi fikk på startkurset var at hvis vi hadde en dag hvor vi «sprakk», eller hva jeg skal kalle det, så måtte vi ikke gi opp. Jeg har ofte gjort det når jeg har vært på en slankekur. Jeg syns jeg er kjempe flink, men så sprekker jeg, spiser en sjokolade eller noe, og føler at jeg har kastet bort alt jeg har oppnådd. Da har jeg bare gått tilbake til vanene jeg hadde før slankingen. Jeg føler meg mislykket og jeg gir opp. Men ikke nå lenger, det er det slutt på. Skulle jeg ha en dag hvor jeg ikke er så flink så får det være, men dagen etter skal jeg tilbake til den nye livsstilen min. Jeg skal ikke lenger ødelegge for meg selv sånn som jeg har gjort før. Jeg skal klare dette, jeg skal klare og snu livet mitt og livsstilen min til noe positivt. Jeg vil virkelig klare og gi slipp på de negative tankene og følelsene. Jeg vil kunne se meg i speilet å smile og føle at jeg har vært vellykket med det jeg har gjort. Jeg vil føle meg bra nok, føle at jeg er verdt noe. Ikke for noen andre, men for meg selv.

Takk for at du leste denne oppdateringen. Jeg vil prøve og skrive flere, og oftere, når operasjonen er ferdig. Kanskje jeg kan hjelpe noen, som skal gjennom dette, til å være litt mer forberedt på hvordan det vil bli etter operasjonen. Hvem vet…

De andre innlegge jeg har skrevet om dette finner du her:
Mobbing
Sykehuset – Det startet i 2011
Starten på mitt nye liv
Startkurset er ferdig
Et steg videre

~Guro~

Advertisements

One thought on “Dette er meg: Er det en sammenheng mellom mat & følelser? + time med kirurgen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s