Et stort år

Dette er et stort år for vennegjengen vår. Ikke nok med at tre av parene i vennegjengen vår har fått barn i de siste månedene, men 50% av oss fyller 30 år i år. Christine var førstemann ut, og fylte 30 i midten av februar, så nå er det 4 av oss igjen.

Jeg skal innrømme at det å bli 30 år ikke plager meg. Alder er bare et tall, og jeg sier ikke dette for å irritere noen. Jeg vet at mange tenker veldig på det med alder, men for meg, så betyr det ikke så mye. For å være helt ærlig, er det mamma og Robin som tenker mest på alderen vår. Mamma sier hun merker at hun blir eldre fordi vi blir eldre, og Robin har sett fram til alle bursdagsfeiringene det blir i år.
Christine gikk høygravid på bursdagen sin, så hun ville ikke ha en stor feiring, og det forstår jeg, men vi måtte feire det på en eller annen måte, så Guro, Helene, Iselin og jeg overrasket ho med sang, balonger, gaver og muffins på morgenen på bursdagen hennes. Litt feiring måtte til.

Nestemann ut er Guro og meg. Vi har bursdag i mai, men jeg er litt usikker på om det blir noe fest. Det hadde vært fantastisk gøy å ha en fest med familie og venner, men det får bli når vi fyller 35 år. Da har jeg helt sikkert jobb, og alt av operasjoner o.l. er bak oss.
I oktober er det Robin sin tur, og da blir det helt sikkert stor fest. I november er Kenneth sistemann ut, og da blir det nok også en fest skal du se 🙂

Jeg har aldri hatt en bursdag der jeg har tenkt «uff…nå blir jeg (fyll inn tall her)». Da jeg ble 18 var det spennende fordi jeg kunne drikke (Ja, jeg var en av de som ikke drakk før jeg ble 18. Det var jo ikke lov) 🙂 Da jeg ble 25, var det som alle andre bursdager. Jeg synes 30årsdagen er spennende, og det en spesiell anledning, selvfølgelig, men det er ikke noe jeg gruer meg til. Jeg gleder meg 🙂 En eller annen slags feiring skal vi jo få til 🙂

Kollasjer - Bursdag

På en annen side er det veldig rart å tenke på at jeg blir 30 om et par måneder. Ikke at jeg føler meg gammel eller noe – du er bare så gammel som du oppfører deg, og da er jeg fortsatt ung 🙂 Jeg kan huske tilbake til 10-12  år siden, og da var planen klar. Innen jeg var 30 ville jeg være gift og ha barn. Nå skal det nevnes at på den tiden lå det jo an til å bli sånn også, men ting forandrer seg, og det gjorde planen for livet mitt også. Forhold tok slutt, jeg begynte på skolen, og her sitter jeg plutselig. Året er 2015 og jeg fyller 30, og ingen av de tingene har skjedd ennå. Jeg har vel egentlig først nå i det siste begynt å innse at det ikke gjør noe. Selv om jeg har veldig lyst på barn, og kunne gjerne fått barn med en gang, så er ikke det meningen – ennå. Jeg har absolutt ikke gitt opp drømmen om både giftemål og barn, men jeg har fortsatt god tid. Jeg er faktisk bare 30 år (snart).

Det er et sitat fra en av favorittseriene mine (One Tree Hill) som passer fint inn her, så jeg tenkte jeg kunne avslutte med det.

«It’s the oldest story in the world. One day you’re seventeen and planning for someday. And then quietly and without you ever really noticing, someday is today. And then someday is yesterday. And this is your life.» – Nathan Scott

~Pia~

Advertisements
Posted in: Pia

3 thoughts on “Et stort år

  1. Tilbaketråkk: Et stort år | Blopp.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s