Oppdatering: Fra Pia

Dette forventet dere ikke… En oppdatering fra den andre tvillingen 🙂 Hva har jeg å oppdatere om? Jo, det skal jeg si deg. Ikke så mye, men vi tenkte det kunne være noe å høre litt om alt dette fra en annen vinkel også. Jeg bor jo sammen med Guro, og er sammen med ho store deler av dagen.

Jeg vil alltid støtte Guro i alt ho gjør, men er det en ting jeg aldri har satt spørsmåltegn ved, så er det avgjørelsen hennes om å ta denne operasjonen. Vi har begge tenkt tanken flere ganger iløpet av de siste 5-8 årene, og jeg er glad for at Guro fikk muligheten til å endelig gjøre det. det er bare synd at det måtte noe så vondt som brokket til før det skjedde.

Det er aldri gøy å se noen du er glad i ha vondt. Det er derfor jeg støttet Guro 100% da hun tok avgjørelsen om å fjerne galleblæra i 2011. Jeg kunne jo ikke vite at vi kom til å sitte med konsekvensene av den operasjonen enda. Jeg har spurt Guro flere ganger om hun angrer på at hun opererte bort galleblære, med tanke på alt som skjedde etterpå (hvis du er litt forvirret om hva jeg snakker om, les Guros historie her). Hver gang jeg har spurt har ho sagt nei, og hvis ho ikke angrer, kan ikke jeg angre heller. Jeg kan ikke angre på at jeg ikke overtalte ho til å ikke gjøre det. Sammen om alt!
Det er vanskelig å glemme hvordan hun hadde det når hun fikk disse galleblære-anfallene, så jeg skjønner at hun ville ta operasjonen. Ingen kunne forutsett det som skjedde etterpå. Jeg er i samme situasjonen nå. Jeg ser hvordan hun har det når hun får veldig vondt i brokket, og jeg vil at hun skal ha det bra. Derfor står jeg igjen 100% bak henne før denne operasjonen.

Jeg skal innrømme at jeg er en smule misunnelig, men jeg har nå kommet i en situasjon der jeg har tatt et valg. Jeg har tatt samme valget som Guro.
Tro det eller ei, jeg har fått brokk. Som jeg sa i stad, sammen om alt 🙂 Brokket mitt er ikke like alvorlig som Guros, så jeg er ingen prioritet på sykehuset, og har nå ventet på time hos kirurgen i 6 måneder. Jeg vet hva beskjeden kommer til å bli. Jeg må ned i vekt før de kan gjøre noe med det (lønner seg å ha en tvillingsøster som har vært gjennom dette før). Derfor har jeg bestemt meg for at jeg vil be om henvisning til samme operasjon som Guro. Før noen tenker det, så vil jeg bare si at dette er absolutt ikke en lett utvei, det er ikke å ta en snarvei på noen måte. Jeg gidder ikke gå inn i detalj om alt dette, for da blir dette innlegget en kort bok, men jeg har prøvd utallige andre løsninger. Jeg har gjort det samme som Guro: dietter, slankekurer, slankekurs og opphold på «slankeleir». Det fungerer der og da, men er vanskelig å få til alene. Så hvis dette er noe jeg kan få hjelp til, så ja takk. Jeg skal bestille time hos legen, og snakke med henne om det. Jeg må nok vente lenger enn det Guro måtte, siden jeg har ikke en alvorlig medisinsk grunn til dette, men jeg er villig til å vente. Jeg har sett hva dette gjør for Guro, og hun er ikke operert ennå en gang.

Jeg er så stolt av Guro, og alt hun har gjort de siste månedene. Ikke nok med at hun har hjulpet meg til å gjøre forandringer i livet, men hun har forandret sitt eget liv også. Hun har fått ordnet opp i litt negative tanker, og har tatt et veldig positivt skritt videre i riktig retning. Jeg kan ikke ha en bedre rollemodell 🙂

Om noen dager begynner Guro på 1000 kacl om dagen-dietten hun må gå på i 3 uker før hun opereres. Jeg har bestemt meg for å følge den sammen med henne. Litt for støtte, men også for å gi meg selv en kickstart. Jeg trenger all den hjelpen jeg kan få.

Guro gikk på startkurset på sykehuset for å forberede seg på alle forandringene som kommer. Jeg har ikke gått noe startkurs, men jeg har hørt Guro prate om det, og jeg har sett hvor godt det var for ho å gå på det. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg er like klar som Guro, men en ting vet jeg for sikkert. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe Guro, og det er er en av grunnene til hvorfor jeg vil følge hennes matplan. Det blir selvfølgelig annerledes etter operasjonen. Da kan jeg ikke følge ho like nøye, men jeg kan gjøre min del for at ting skal bli lettere for Guro. Jeg bør ikke spise favorittmaten hennes til middag, jeg skal ikke ha godteri og potetgull i huset, og jeg skal bli enda flinkere til å spise sunt. Dette kommer ikke bare til å være bra for Guro, men for meg også. Kanskje vi kan «dra» med oss andre også. Mamma og pappa for eksempel.

Guro går en spennende tid i møte, men jeg er like spent som ho. Jeg er spent på min egen legetime, men mest spent er jeg på alt Guro skal gjennom. Jeg kan ikke si jeg gleder meg til hun skal inn på sykehuset igjen, forrige gang sitter fortsatt litt igjen i minnet, men det vil gå så mye bedre denne gangen. Heldigvis har jeg flotte venner som har sagt at de kan passe på at jeg har andre ting å gjøre/tenke på den dagen. En distraksjon, eller fler, er mer enn velkommen 20.april!

Det vil komme flere oppdateringer fra meg fremover også. Jeg vil skrive en ny så fort jeg har vært hos legen, for da vet jeg litt mer hva som skjer med min egen reise. Hvis Guro ikke orker å skrive noe i tiden etter operasjonen, så vil jeg skrive en kort oppdatering for ho, sånn at dere får vite hvordan det går.

~Pia~

Advertisements

3 thoughts on “Oppdatering: Fra Pia

  1. Tilbaketråkk: Motivasjon | Norwaytwins

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s