Guros vektreise: Spise på restaurant – før operasjon vs etter operasjon

Jeg har alltid hatt blandede følelser om det å gå ut å spise. Det er alltid koselig, men jeg har aldri likt å spise foran mennesker jeg ikke kjenner. Jeg vet at ingen fokuserer på hva jeg spiser eller ikke spiser, alle konsentrerer seg om seg selv, men mine tanker og følelser har ikke klart og se den logikken desverre.
Ofte kunne jeg finne på og nesten hviske bestillingen min til servitøren fordi jeg ville ikke at nabobordet skulle få med seg at jeg bestilte både forrett og hovedrett. Jeg hatet buffeter, for det var egentlig litt «bortkastet» fordi jeg turte aldri gå flere ganger å ta meg mat. Igjen så følte jeg at alle fulgte med på hvor mye at jeg tok, og hvor mange ganger jeg tok meg mat. Og igjen så var det helt sikkert ingen som brydde seg om meg. Alle er mer opptatt av all den gode maten, og alt de selv vil smake på. Men som overvektig opplevde jeg ofte at logikken ikke helt hang med. Det foregår mye rart oppi hodet mitt til tider.
Hvis jeg var ute og spiste kunne jeg nesten bli litt flau når servitøren kom for å rydde av bordet fordi jeg hadde tømt tallerken. Hvorfor skal man være flau fordi man har spist seg god og mett, eller fordi man likte maten. Det burde jo heller være et bevis på at maten var god, men igjen mangel på logikk. Det skal jo være lov til å gå ut på restaurant og kose seg. Spise det man vil, og hvor mye man vil uten at man skal være flau over det. Jeg skjønner også det nå, men det har tatt meg litt tid å komme hit 🙂
Mye av disse tankene henger igjen ennå. Jeg har vært ute og spist etter sleeve operasjonen min, og selv om de gamle tankene henger igjen, er det nå også kommet noen nye tanker.
Jeg nevnte det med buffet over her. Pia og jeg var nylig på Stena Line cruise fra tirsdag til onsdag. Da spiste vi middag på buffet restauranten på båten, og selv om jeg visste at jeg ikke kom til og orke mye mat så var jeg nervøs i det vi gikk inn i restauranten. Alle de gamle tankene om buffet kom tilbake og jeg tenkte hele tiden på om folk så på meg eller syns jeg spiste mye. Igjen så er det jo ikke noen som bryr seg om meg og hva jeg gjør, men det er som de sier. Hodet, og tankene, henger ikke helt med på forandringene med en gang. Jeg glemmer innimellom at jeg har gått ned mye i vekt, og at jeg ikke er den samme gamle meg lenger.
En annen, kanskje mer positiv, forkjell på det og spise ute nå i forhold til før er at jeg er alltid redd for at de på spisestedet skal tro jeg ikke likte maten fordi det er så mye igjen på tallerken min.
Vi var på ferie i Fjällbacka i sommer (mamma, pia og jeg) og til middag en dag fikk jeg verdens største cæsar salat. Da jeg hadde spist det jeg orket så det ikke ut som om jeg hadde rørt den en gang, så jeg fikk mamma og Pia til å spise litt av den de også. På den måten så det i hvertfall ut som om den var spist av.
Så før var jeg flau over hvor mye jeg spite, og nå er jeg flau over hvor lite jeg spiser 🙂 Noen som sa luksusproblem? Hehe… Skulle tro jeg aldri blir fornøyd. Må bare komme meg ut av mitt eget hode og leve det livet jeg vil leve uten og bry meg om hva andre kanskje tenker om meg. Det viktigste er at man er fornøyd og lykkelig i sin egen kropp. Ikke sant?

~Guro~

Advertisements

One thought on “Guros vektreise: Spise på restaurant – før operasjon vs etter operasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s