Pias vektreise #3

I går var jeg på sykehuset og hadde min tverrfaglige konsultasjon. Det tok rundt 3 timer, og jeg hadde time hos sykepleier, lege, ernæringsfysiolog og fysioterapeut.
Jeg møtte opp 1/2 time før tiden, så jeg hadde god tid. Det ble litt lenge og vente, så jeg underholdt meg selv ved å legge ut utallige bilder på snapchat 🙂 Følg oss hvis dere vil: norwaytwins (Felles/Pia) og missmoss_85 (Guro).

12837614_10154132374146055_321479745_o 12837708_10154132374066055_238860619_o

Hos sykepleieren ble jeg veid, målt og hun sjekket også blodtrykket mitt. Hege (sykepleieren) var kjempe hyggelig, og veldig behagelig og lett å prate med. Det var ikke ukomfortabelt at jeg måtte kle av meg, og hun skjønte at jeg ikke syns det var veldig morsomt å stå der i undertøyet, så hun kjappet seg, og ga meg beskjed så fort jeg kunne kle på meg igjen.
Hun målte meg rundt halsen, rundt livet, hoftene og rundt låret. Hege målte også høyden på magen min, og det var første gangen. Jeg måtte ligge på ryggen, og så brukte hun et «verktøy» som hun la en del av under ryggen min, og en annen del på magen min. Underlig opplevelse 🙂

12751772_10154132373621055_30930697_o

Neste stopp var hos legen, og for en hyggelig dame det er 🙂 Jeg var faktisk litt nervøs før jeg skulle treffe legen, men vet ikke hvorfor jeg var mer nervøs hos henne enn de andre, men det hadde jeg ingen grunn til. Dette var den delen av dagen som tok lengst tid, men allikevel gikk det så fort. Vi gikk gjennom sykehistorien min, sånn at hun dobbeltsjekket at ingenting manglet, eller at det var noen feil. Vi snakket litt rundt hver ting, og så nevnte jeg migrena mi, for den sto det ikke noe om. Bortsett fra det, hadde hun fått med seg alt – alt fra depresjonen til PCOS. Vi gikk også gjennom blodprøvene jeg tok for 2 uker siden, og som jeg trodde, må jeg ta d-vitaminer. Jeg hadde en mistanke om det, siden Guro fikk samme beskjeden da hun var på denne timen før sin operasjon.

12562692_10154132373211055_2071832252_o 12517083_10154132373336055_1146496546_o

Minuttene sammen med ernæringsfysiologen var det jeg hadde gruet meg til. Det er ikke mye angående dette som jeg kan si at jeg gruer meg til – mye av det er fordi jeg har hatt Guro og følge med på, og har sett hvor bra det har gått med henne, men delen der jeg må være ærlig om spisevanene mine er noe jeg ikke har sett fram til.
Ikke misforstå, jeg har blitt mye bedre etter at Guro ble operert, men det er fortsatt ting jeg sliter med. Jeg MÅ drikke mer vann, og få i meg mer grønnsaker. Jeg må også bli flinkere til å kutte ut sjokoladen det er altfor lett å gå og kjøpe seg når jeg er på jobb. Siden jeg ikke vil at dette skal være helt negativt, så må jeg jo «skryte» av at jeg har blitt flinkere til å spise oftere og mindre – lytter mer til metthetsfølelsen. Jeg har også begynt å spise frokost, noe jeg sjelden gjorde før jeg begynte og jobbe. Jobben har reddet meg på så mange måter.
Det var ikke så ille hos ernæringsfysiologen som jeg trodde det skulle bli, men hun er veldig rett på sak om ting, så innimellom ble det hun sa ganske brått, men det går mer på meg og mine følelser enn henne. Hun var absolutt ikke dømmende, og det er det viktigste for meg.

12325634_10154132373146055_732135885_o

Dagens siste stopp var hos fysioterapeuten, og der snakket vi om fysisk aktivitet. Jeg kan ikke trene på vanlig måte pga brokket, men jeg skal fortsette og gå turer sånn som vi gjør nå. Jeg måtte også ta en gåtest der jeg måtte gå så fort jeg kan i 6 minutter med et målingsapparat. Det målte pulsen min, og surstoffet i kroppen, og så telte hun hvor mange strekninger på 30 meter jeg klarte på 6 minutter. Det heller var ikke så ille. Jeg er jo vant til å gå….har gjort det i ganske mange år nå 🙂

Jeg snakket også en del om alt jeg gjorde på sykehuset i gårsdagens vlogg, så hvis dere vil se den, kan dere trykke her.

For å oppsummere dagen, var det faktisk en spennende dag. Det er jo et steg nærmere operasjon, og jeg gleder meg til det, selv om jeg er ganske spent og nervøs også. Fikk vite i går at startkurset jeg må gjennom blir ikke før etter sommeren, men det forventet jeg, så det var ingen overraskelse. Det eneste jeg kan gjøre nå, er å fortsette og være flink, og vente i spenning på det som kommer senere – mitt nye liv 🙂

~Pia~

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s