Pias vektreise | En oppdatering

Startkurset har startet. Ja, jeg kunne skrevet startkurset har begynt, men litt moro må jeg jo ha. Jeg liker å starte blogginnleggene mine med litt dårlig humor, for da senkes forventningene deres til både meg og det jeg skriver. Nei da, dette blir kjempe bra 🙂

Faktisk så er startkurset godt i gang nå. Så godt i gang at det er siste kursdag om en uke. Hadde startkurs #11 i dag. Det har vært 9 kurs, en infodag og en dag med svømmetrening.
Jeg har valgt å ikke lage video etter hvert eneste kurs, bare fordi det ville ikke vært nok å prate om hver gang. Det jeg har gjort er at jeg har pratet om det i vloggene på mandagene (hvis dere ikke følger oss på youtube, så lagger vi ut videodagbok hver dag). I vloggene snakker jeg om temaet vi tok for oss den dagen, og mine tanker og opplevelser fra kursdagen. Hvis dere vil se dem, lager jeg en liste under her med videoene, så kan dere klikke dere inn på en og en:
Startkurs #1
Startkurs #2
Startkurs #3: Jeg gikk glipp av dette kurset fordi vi var på ferie
Startkurs #4
Startkurs #5 (Jeg hadde angstanfall på kurset)
Startkurs #6 (Infodag)
Startkurs #7
Startkurs #8
Startkurs #9: Svømming – jeg måtte jobbe og fikk ikke vært med
Startkurs #10
Startkurs #11: Dette er i dag, så vloggen er ikke lagt ut ennå.

Jeg filmet en video etter første startkurset, og så vil jeg filme en video etter at det er ferdig som en slags oppsummering. I dag vil jeg egentlig bare skrive litt om tankene mine så langt, siden jeg føler jeg har vært for dårlig til å oppdatere dere som bare leser bloggen vår.

Ut ifra hva Guro har fortalt så visste jeg at det er mye å få ut av disse kursdagene. Jeg husker veldig godt hvor fornøyd Guro var med sitt kurs, og jeg håpet selvfølgelig at jeg ville få samme positive opplevelsen med dette, og det fikk jeg. Det er rart hvor godt det er å sitte i det rommet sammen med disse 16 menneskene hver mandag. Jeg kommer virkelig til å savne med når kurset er over, men vi har lagd oss en facebookgruppe, så vi holder kontakten der.
De første gangene var jeg veldig ukomfortabel, som jeg alltid er på nye steder med nye mennesker. Lurer på om jeg alltid kommer til å ha det sånn.
Etterhvert som mandagene gikk ble jeg litt tryggere, og tilslutt overrasket jeg både meg selv og de andre ved å rekke opp handa. Jeg hadde noe jeg ville dele.
Det som inspirerte meg var at en av de andre deltakerne fortalte om noe vanskelig i sin vekthistorie. Jeg tok motet til meg og fortalte om mormor. Det er vanskelig å snakke om, men jeg vet hvor nødvendig det er. Jeg har ikke godt av å holde alt inne.

Jeg får en ganske kraftig reaksjon av å prate i gruppa. Hjertebank, svetter og skjelver. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg utsetter meg selv for det, men svaret er egentlig ganske enkelt. Hvis jeg skal få så mye som mulig ut av dette kurset, må også jeg jeg dele ting. Jeg lærer ikke nok av å bare høre på de andre dele sine erfaringer, jeg må delta selv også. Jeg gjør så godt jeg kan med å bli flinkere til å prate. De neste gangene etter det var jeg stille igjen, men så kom noe over meg, og jeg hadde en kursdag der jeg snakket tre ganger. Jeg gjentar…3 ganger!! Det høres sikkert rart ut for noen at jeg holder tellinga, men når man er vant til å være helt stille, og faktisk livredd for å si noe, så blir det fort til at man teller. Som regel i situasjoner som dette, pleier jeg å gjøre meg så liten som mulig i håp om at ingen ser meg. Akkurat som jeg gjorde på videregående.

Jeg skjønner hvorfor startkurset er så viktig. Det er en stor forandring jeg skal gjennom, og for å få de beste sjansene til å lykkes, er det viktig med forberedelser. Det er mye på en gang, og mange forandringer. Uansett om du velger opphold på Nimi eller gastric sleeve/bypass, er det en total omvending av livsstil og tenkemåte, og for oss som har sittet fast i denne livsstilen store deler av livet, er det ikke bare å snu seg rundt, og så er alt greit. Derfor er disse ukene med kurs så verdifulle. Vi kan ta for oss forandringene litt etter litt. Hvis vi begynner tidlig med å gjøre små justeringer i livsstilen, blir ikke operasjonen et så stort sjokk. Det er hvertfall sånn det var for Guro, og jeg prøver på det samme.

Min første forandring, og største utfordring, er å spise frokost hver dag. Jeg er ikke et frokostmenneske i det hele tatt. Jeg vil faktisk gå så langt å si at jeg hater å spise frokost i ukedagene – helgene er litt enklere. Det er ikke fordi jeg ikke er sulten om morgenen, men fordi jeg har absolutt ikke lyst på mat når jeg nettopp har stått opp.
Å spise frokost hver dag var det første jeg skrev opp på handlingsplanen min, og det har jeg klart. Det er lettere å spise frokost når jeg skal på jobb, for da vet jeg at jeg trenger den ekstra energien. Mer om måltidene mine kan dere lese om i blogginnlegget jeg skrev for litt siden: Vanskelig med måltider.

Som sagt så er det bare en kursdag igjen, og så er startkurset over. Det er rart hvor fort det har gått. Det er både trist, skummelt og godt å tenke på. Jeg kommer til å savne å se kurs-kameratene mine hver mandag. Det er litt skummelt at denne delen nå er over, og det neste er time hos kirurgen, samtidig som det også er spennende og noe jeg gleder meg til.

Jeg har hatt en fin høst på startkurset, og nå gjenstår bare en hel del jobbing fra min side, men det er en veldig positiv jobb jeg har foran meg, og jeg gleder meg til å fortsette.

-Pia-

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s