Da er det tid for operasjon igjen

Nå er det ikke mange dagene til Guro skal opereres igjen. Det er oppmøte på sykehuset mandag 6. februar kl 10, og vi møter opp mannsterke – Petter, mamma og jeg skal alle være med og støtte Guro, og så venter vi sammen til ho er ferdig. Vi blir nok ikke sittende på sykehuset hele tiden, men så fort hun er ferdig og klar for oss, er vi tilbake.

På nyttårsaften fant de enda et brokk hos Guro, denne gangen ved navlen. Det er litt mer alvorlig enn operasjonsbrokket ho har, for det nye brokket har tarm i seg. Dette har påført Guro store smerter, og fikk fortgang i saker og ting. Operasjonen ble planlagt allerede til 6. februar, og det var egentlig bare å vente. De fikk dyttet brokket inn igjen på nyttårsaften, men det må operasjon til for å tette hullet brokket kommer ut av. Takk til Maria og Petter som var der for Guro til langt på natt.
Vi håpet jo at brokket skulle holde seg på plass til mandagen, men så heldig var ho ikke. Onsdag kveld satt jeg på med Kenneth hjem fra jobb, og da vi nesten var hjemme ringte Guro meg og sa at ho måtte på legevakta. Fantastisk som han er, stilte Kenneth opp som vanlig, og kjørte oss opp. Jeg pleier ikke å være med Guro til legevakta, for jeg er på ingen måte til hjelp i situasjoner som denne. Jeg blir så bekymret og stresset at jeg klarer ikke helt å roe meg ned. Guro spurte etter mamma og Petter på veien, så jeg ringte til dem, og de skulle møte oss der. Da vi hadde «levert» Guro til dem, satt jeg på med Kenneth tilbake. (Tusen takk for hjelpen Kenneth. Du er virkelig vår reddende engel).

Jeg vet det kan virke som om jeg ikke klarer å være der for Guro, og tro meg… det er sånn jeg føler det også. Jeg hater at jeg ikke kan være tøffere for Guro når ho trenger meg, men jeg står helt ærlig bare i et hjørne og gråter. Noe jeg beviste fint senere på kvelden/natta da vi måtte ta turen til Kalnes. Guro ble henvist dit for å få trykket det på plass nok en gang, og da var det Petter og jeg som ble med.
La meg prøve å forklare hva som er problemet mitt. Guro er bestevennen min. Ho er tvillingsøsteren min, og den viktigste personen i livet mitt. Å se noen jeg bryr meg om ha det vondt er utrolig vanskelig, sånn er det for oss alle. For meg blir det enda verre når det er Guro.

De siste 5 årene har vært en utfordring for Guro, men mange helseproblemer, og mye vondt. Ho er mye tøffere enn meg, og har taklet dette bedre enn jeg noen gang har gjort. Det er ytterst få ganger jeg har sett Guro gråte, mens jeg har vært et sippete vrak. Da Guro endte på sykehuset i 2011 pga komplikasjonen fra galleblære-operasjonen var hun veldig syk, og min måte å komme meg gjennom det var å fornekte at det skjedde. Jeg tok på meg en maske om at dette var ikke så alvorlig, og Guro kom til å bli helt fin igjen. Da jeg var alene om kvelden gråt jeg av frykt for hva som faktisk kom til å skje.
I ettertid når Guro har fått vondt eller endt på legevakta, har jeg bare «lesset» henne over på noen andre, og latt de ta seg av ho, mens jeg sitter igjen redd, og for å være helt ærlig, skamfull over at jeg ikke klarer å være der for ho.
Jeg var med på legevakta den sommeren ho fikk nyrestein, og når jeg tenker tilbake på det i dag, virker det som en dårlig komedie. Iselin kjøret oss, og ho var helt fantastisk. Jeg var så redd og stressa at jeg bare fløy fram og tilbake for å ringe folk å si ifra om hva som foregikk. Så fort jeg kom inn til dem, «kom jeg på» en ny person å ringe, og da gikk jeg ut igjen. Iselin var hos Guro hele tiden, og hjalp henne og passet på. Jeg sto ute og snakket med alle som tok telefonen.

Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull søster, som aksepterer denne siden av meg, så da vi var på Kalnes natt til torsdag denne uka, så lot Guro meg stå i hjørnet å gråte. Ho sa heller ikke noe da jeg sto og gråt da hun var ferdig. Det er det flotte med søsteren min. Hun skjønte at jeg prøvde å skjule tårene fra ho, og derfor sa hun ingenting. Vi har snakket om det senere, og hun sa det var helt greit at jeg gråt.
Petter var kjempe flink, og holdt ho i handa hele tiden. Guro var kjempe modig, og taklet det på en helt utrolig måte. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer det. Guro er så tøff. Skulle ønske jeg hadde et snev av tøffheten hennes, men tydligvis var noen litt egoistiske da det kom til fordeling av tøffhet mens vi lå i magen til mamma 🙂

På mandag er det da altså tid for første brokkoperasjon. Da skal de fikse navlebrokket, og så blir det ny operasjon til våren en gang, da de skal fikse det andre brokket. Hei hvor det går. Kan virke som jeg får nok av muligheter til å bli tøffere fram mot sommeren. Guro kommer nok til å skrive en oppdatering til dere når hun føler seg bedre. Da får dere vite hvordan det har gått, men hvis dere vil, kan dere jo også følge oss på youtube. Vi vlogger hver dag, og skal vlogge alt som skjer på mandag også (det blir nok da mest oppdateringer fra meg, men dere vil få vite noe så fort jeg vet noe).

Jeg er glad for at jeg har et sted å lufte følelsene mine, og takk til dere som holdt ut helt til slutten. Dette ble kanskje litt langt 🙂

Håper dere har en flott lørdag, og kos dere masse i helga.

~Pia~

Advertisements

6 thoughts on “Da er det tid for operasjon igjen

  1. Ann Kristin Heggøy sier:

    Har følgt dåke ei stund. Og er vorten so glad i dåke. Dåke er kjempe supre jenter. Skal sende masse gode tanker til både Guro og Pia på mandag. Eg forstår deg Pia, at da er tøft for deg å sjå at Guro har da vondt. Er so stolte av dåke begge to. Klem frå meg.

    Lik

  2. Cecilie Eirìn sier:

    Jeg ønsker dere begge masse lykke til på Mandag, og skal tenke masse på dere. Håper dagen blir rolig både for deg og Guro. Og håper at hun kommer seg fort etter operasjonen, og at resultatet er helt fantastisk. Jeg er glad i dere, jenter ❤

    Lik

  3. RagnhildMikaela sier:

    Skjønner at du føler du ikke strekker til Pia men det og være pårørende for andre kan også være utrolig vanskelig og man vet ikke helt hva man skal gjøre, du reagerer sånn du gjør ❤️ Noen ganger kan det holde med at Guro vet du er veldig glad i henne og ikke kan noe for det, er jo nesten litt posetivt får du viser jo barr hvor glad du er i Guro

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s