Pia skriver: Kjærlighetsbrevene

Min kjære Leif

23.mars 1943

Dagene går sakte fremover. Mor lar oss ikke gå ut mer enn høyst nødvendig, så jeg nyter veien til og fra jobb så mye som mulig.
Himmelen har ikke vært ordentlig blå siden dagen du dro. Jeg pines av tanken på at du er der ute et sted, men jeg vet ikke hvor. Jeg vet faktisk ikke om du lever en gang. Jeg gjør mitt beste for å ikke tenke disse tankene, men det er vanskelig. Å miste Far til krigen var ille nok, men jeg vet ikke om jeg vil overleve hvis jeg må si farvel til deg også. Jeg savner deg, min kjære Leif.
Kulen på magen blir bare større og større, og for hver dag som går merker jeg mer bevegelse fra dette mirakelet vi har skapt sammen. Jeg trodde ingenting kunne toppe lykken jeg følte dagen vi giftet oss, men jeg tok feil. Da Mor foreslo at grunnen til at jeg hadde følt meg dårlig var at jeg er gravid besvimte jeg nesten. Så mange følelser på en gang. Mange av dem positive, selvfølgelig, men også en sorg for at du ikke er her og får oppleve alt dette sammen med meg. Mor og Gunnhild støtter meg så mye de kan, men jeg vet at Mor skulle ønske vi hadde ventet til krigen er over. Det er en skummel tid å få barn i, men jeg tror virkelig at dette er mirakelet vi trenger. Et lysglimt i den ellers mørke tiden vi lever i.
Mor passer på at jeg får i meg nok mat, og er ekstra forsiktig med å ha gardinene åpne. Det er alltid mørkt i leiligheten, men jeg bryr meg ikke. Hadde det ikke vært for vår lille tulle, så tror jeg ikke jeg hadde holdt ut. Det er ingen måte å vite det hundre prosent sikkert, men jeg føler på meg at vi får ei lita jenta, Leif.
Ei lita tulle med dine øyne og min nese. Jeg håper hun får smilet ditt også, for det er noe av det vakreste jeg har sett. Tenkt deg kjære, et mirakel er på vei til oss. Nå håper jeg bare på et mirakel til, og kanskje du kommer hjem til oss snart. Krigen kan vel ikke vare evig?
Ta vare på deg selv, og kom hel hjem til oss.

Elsker deg, min kjære Leif.
Kyss fra din Else

 

Min Else

04.januar 1944

Mitt hjerte er der du er. Du og vår vakre Eva. Terrenget er vanskelig, og kommunikasjon med verden utenfor er sjelden. Jeg fikk det siste brevet ditt, men det ankom lenge etter at du sendte det, og jeg er redd for at brevet mitt ikke vil nå deg på lang tid.
Vit at du er i mine tanker hver dag. I de mindre kaotiske stundene leser jeg brevet ditt om og om igjen. Ordene dine gir meg en trøst og ro som få får oppleve her ute.
Vi har alltid vært ærlige med hverandre, så jeg skal ikke legge skjul på at jeg er redd, men du gir meg styrke, min Else. Tanken på å en dag få komme hjem til deg og datteren vår, presser meg fremover. Jeg får til og med frem et smil når jeg tenker på miraklet som venter på meg hjemme. Karene hjalp meg ha en liten feiring her, og jeg er så lykkelig for det vi har skapt sammen. Jeg har alltid visst at kjærligheten vår var vakker, og jeg gleder meg til å komme hjem og treffe henne.
Jeg er redd for at jeg ikke ser slutten på krigen riktig ennå, men ha håp min kjære. Jeg vil komme hjem igjen, og da skal vi være en familie. Vi har mange år med kjærlighet igjen, og jeg gleder meg til livet vårt sammen.
Ha håp, min Else. Jeg vil alltid komme hjem til deg.

Jeg elsker deg.
Din kjære Leif

 

Min kjære Leif

14.september 1953

Vi har skrevet brev til hverandre i mer enn ti år nå, og jeg ser fremdeles frem til å sitte ned ved skrivebordet og skrive til deg. Det tok meg årevis å ikke føle sorg mens jeg skrev til deg. Krig setter alle mulige spor, men nå er du heldigvis bare på forretningsreise.
Eva ble så glad for bursdagsgaven sin i dag. Hun har ikke kommet ut av rommet sitt siden i dag tidlig. Ingen grunn til bekymring, min kjære Leif. Hun elsker dukkehuset du lagde til henne. Vi gleder oss til du kommer hjem i helgen.
Eva fikk nesten ikke sove i går kveld. Hun var så spent på tiårs dagen sin. Tenk at mirakelet vårt er ti år allerede. For meg føles det ut som hun nettopp ble født. Tiden har gått så fort, men du hadde rett. Vi lever et liv fylt med kjærlighet, og vi har hverandre. Mer enn det trenger jeg ikke. Det har jeg aldri gjort. Dagen du kom hjem igjen til oss etter krigen var en jeg sent vil glemme, og jeg lovet meg selv at jeg skulle være takknemlig for hver dag vi får sammen etter det. Du og Eva er alt jeg trengte, men noen hadde andre planer for oss min kjære Leif. Lykken har slått til igjen, og nok en gang er du bortreist når nyheten kommer. Jeg trøster meg med at denne gangen vil du være her for alt det andre, og du vil være tilstede når vi ønsker vårt andre mirakel velkommen til familien.
Ta vare på deg selv, og kom hel hjem til oss.

Elsker deg, min kjære Leif.
Din Else og Eva

 

Min Else

30. juni 1970

Jeg har aldri vært en mann med mange ord, men du har alltid visst hva jeg skulle si før jeg sa det, så det fungerte bra for oss. Det var en av de mange tingene som gjorde oss, til oss.
I dag har jeg færre ord enn noen gang. Etter mange år med brevskriving, sitter jeg på kontoret med penn og papir foran meg og jeg vet ikke hva jeg skal skrive. At jeg elsker deg vet du. At Eva og Terje er glad i deg, vet du. Jeg vil til og med gå så langt og si at du vet nok også hvor mye vi savner deg allerede.
Du har gitt meg så mye i alle disse årene, og jeg vil virkelig ikke virke utakknemlig, men det var ikke nok, min Else. Vi fikk ikke nok år sammen. Livet vårt sammen tok slutt så altfor fort, og den siste uken uten deg har vært tyngre enn forventet. Du ville ikke forlate oss, vi vet det, men borte er du. Barna prøver å finne trøst i at du slipper å lide mer. Sykdommen stjal så mye fra deg den siste tiden, og nå slipper du smertene. Det er godt å tenke på. Du har gitt meg så mye, og ba aldri om noe tilbake. Ditt siste ønske var første gangen du ba meg om noe, og jeg skal gjøre mitt beste for å holde løftet mitt. Jeg skal fortsette skrivingen. Jeg skal skrive til barna våre, og de har lovet å fortsette og skrive til meg også. Vi er glad i brev i denne familien.
Jeg er redd for at du etterlot deg et hull i hjertet mitt som aldri vil bli borte. Jeg har kun elsket en kvinne i mitt liv, og det er deg, min Else. Vi var unge da vi giftet oss, men krigen gjorde at vi ikke kastet bort tid. Du lærte meg å leve hver dag til det fulleste, og du lærte meg hva kjærlighet virkelig er. Det er deg. Smilet du ga meg når jeg gjorde noe du ikke likte. Latteren som fylte hele meg med stolthet. Tenkt at en av mine dårlige vitser kunne fremkalle noe så vakkert. Kveldene vi tilbrakte på terrassen med ungene. Vi fortalte historier fra ungdommen, og jeg spilte gitar. Sangene vi diktet til barna, og hjemmet du skapte her. Det er ekte kjærlighet, og jeg har vært heldig nok til å oppleve det med deg, min Else. Kjærligheten som skapte de flotteste barna i verden. De har vært så sterke denne uken, og Terje passer på at jeg spiser middag hver dag. Du ville vært stolt av dem.
I morgen sender vi deg på din siste reise, og jeg ville ha klart brevet til deg. Jeg klarer ikke forestille meg hvordan morgendagen blir, men vi skal klare det sammen. Igjen, må vi være avskilt for en periode. Denne gangen lenger enn noen gang, men vi vil sees igjen min Else.
Jeg vil alltid komme hjem til deg.

Jeg elsker deg.
Din kjære Leif

 

Kjære pappa

11.desember 1985

Gratulerer så mye med dagen. Barnebarna hilser så mye, og gleder seg veldig til du kommer for å feire jul sammen med oss. Terje og familien kommer også. Det ble noen forandringer i planene til foreldrene til Liv, så de skal dit neste jul isteden. Derfor blir det fult hus her i jula, men det vet jeg ikke gjør deg noe. Du er alltid lykkeligst når vi er sammen alle sammen.
Jeg vet du ikke vil at jeg skal mase om det, men vi skulle ønske du ville revurdere å flytte nærmere oss. Da kunne vi tatt oss av deg, og jeg vet du ikke trenger det, men vi vil hjelpe til. Mamma hadde forstått det om du solgte huset. Det er ikke stedet som gjør det til et hjem, men menneskene du har rundt deg. Det var det hun alltid sa. 

Jeg vet du ikke kommer til å ombestemme deg, men nå har jeg nevnt det, og da kan jeg la det ligge (til neste gang). Jeg sier det bare fordi jeg er glad i deg pappa, og vi vil at du skal ha det bra.
Håper du har hatt en fin bursdag. Jentene har laget gaver til deg på skolen, og de kan nesten ikke vente med å gi de til deg. Jeg foreslo at jeg kunne sende de sammen med brevet, men de vil gjerne se deg lukke de opp. Jeg lovet dem at det er det første du skal gjøre når du kommer, så nå står de i en pose ved ytterdøra.
Jeg fikk ordnet meg noen dager fri etter jul, så jeg tenkte vi kunne kjøre sammen hjem til deg. Terje vil også gjerne være med. Det er lenge siden vi har vært på graven til mamma, og vi kunne tenke oss noen dager sammen bare oss tre. Det blir vel koselig?
Håper brevet kommer fram før du skal reise nedover til oss.
Gleder meg til å se deg pappa.

Glad i deg.
Klemmer fra Eva

 

Til Eva

01.mars 1994

Nå er jeg hjemme igjen. Jeg skal ringe deg etterpå, men i denne familien skriver vi også brev. Hils Jan og takk han igjen for billettene. Pappa og jeg har hatt noen flotte dager på Lillehammer. Å være vitne til gleden i pappas øyne uken vi var der, har betydd så mye for meg. Jeg innser mer og mer at han er en gammel mann, og selv om vi mister han litt etter litt etterhvert som han glemmer, så var han mer levende på Lillehammer enn jeg har sett han på lenge. Mannen hoppet opp og ned da Bjørn Dæhlie gikk inn til gull. Når var sist gang du så pappa hoppe?
Jeg vet du fant opp en unnskyldning for hvorfor du ikke kunne være med. Du er søsteren min, Eva, og selv om du ikke vil innrømme det, kjenner jeg deg ganske godt. Takk for at du lot oss få en guttetur. Det ble virkelig en tur jeg aldri vil glemme. Jeg kommer innom med bildene så fort jeg får fremkalt de. Tror det ble mye fine bilder. Jeg passet på at jeg tok masse bilder av pappa, for det vet jeg mamma ville likt, og jeg ville at du skulle se gleden du ga han med denne turen.
Nå kom Liv inn døra, så vi snakkes snart.

Glad i deg, kjære søster.
Fra Terje

 

Kjære bror

20.august 1996

Dette viser seg å være en større jobb enn jeg først trodde. Pappa har ikke kastet noe siden mamma døde. Alt er bare lagt pent vekk i kjelleren. Det vil ta oss uker å gå gjennom alt sammen, og Jan må tilbake på jobb etter helgen. Hvis du kunne ordne deg noen dager fri, så hadde jeg satt pris på om du kunne ta turen og hjelpe meg. Jeg vet jeg takket nei først, men jeg innser at dette er best vi gjør sammen. Vil ikke kaste noe før du også har sett gjennom det. Kanskje det er noe her du har lyst til å ta vare på.
Jeg fant alle bildene du tok på turen deres for et par år siden. De lå i en eske ved siden av sofaen. De er ganske slitt, så jeg tror han så på de ofte. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jan har allerede kjørt flere turer til Fretex med bøker, men vil vente med det mer personlige til du kommer. Jeg unngikk å gå inn på kontoret hans i flere dager, men i går så fikk jeg samlet meg og gikk inn. Det luktet pappa der inne. Kanskje du vil ha skrivebordet hans? Det tror jeg han hadde likt, og jeg vet du har ønsket deg nytt.
Jeg fant noe på kontoret hans som tok pusten fra meg. Visste du at pappa har fortsatt å skrive kjærlighetsbrev til mamma? Det er tre esker der inne med brev. De er datert fra dagen etter hun døde. Jeg har ikke åpnet alle sammen for jeg ville vente på deg. Ut ifra de jeg har sett, tror jeg han har skrevet til henne en gang i måneden, hvis ikke oftere. Det siste brevet han skrev er fra dagen før han døde. Jeg tror han visste mer enn han fortalte oss. Jeg klarer ikke lese de alene, så hvis du vil så kan vi se gjennom de når du kommer. Jeg både gruer og gleder meg. Det kommer til å bli hardt å lese de, men samtidig skal vi lese kjærlighetshistorien til foreldrene våre. Vi skal få et lite innblikk i hvor mye pappa elsket mamma, og det er ikke alle som er så heldig. Jeg savner pappa, Terje.
Gleder meg til du kommer. Det blir lettere når vi er sammen.

Glad i deg.
Hilsen Eva

 

Min Else

09.august 1996

Jeg elsker deg. Nå kommer jeg snart hjem til deg. 

Din kjære Leif


Nå har jeg tatt motet til meg og lagt ut enda en av historiene mine. Det er ganske skummelt dette, men hvis du har fulgt oss en stund, har du kanskje fått med deg at jeg elsker å skrive. Det er min måte å rømme litt bort fra virkeligheten, og spesielt de siste månedene (pga ryggen) har jeg hatt godt av en pause her og der. Det er nok mulig at jeg legger ut flere av historiene mine fremover, for jeg har en del samlet opp.

Jeg savner å skrive brev. Da vi var yngre samlet vi på brevpost, og nå finner du så vidt noe annet enn vanlige skrivebøker i butikkene. Alt skal tastes og ikke skrives for hånd. Jeg kladder de fleste historiene mine for hånd. Har til og med en egen skrivebok jeg skriver de i.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese historien min. Det er gøy å dele enda en hobby med dere.

Ha en fortsatt fin dag.

-Pia-

Reklamer