En stor forandring

I dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle noen gode nyheter, men først så tenkte jeg å fortelle litt om hvordan dette skjedde.

I fjor dro Petter på ferie til Spania sammen med foreldrene sine. Da han kom hjem den 16.10.16 hadde jeg stelt i stand en overraskelse og vi forlovet vi oss. I år da Petter dro til Spania visste jeg at jeg ville overraske han med noe da han kom hjem, men hva kan egentlig slå en forlovelse?
Hvis dere følger youtubekanalen vår så vet dere kanskje at Petter og jeg har hatt planer om å flytte sammen en stund, men det har blitt utsatt pga kjøkkenoppussing og at vi må bestille klesskap fra Ikea. Ellers har jeg ikke noe sted å ha klærne mine.
Det jeg fant ut før han dro var at jeg ville overraske han med å flytte inn mens han var borte. Så det gjorde jeg, med god hjelp fra mamma og Pia.
Siden jeg ikke kunne vise noe eller snakke om flyttingen i vloggene (Petter ser på de, selv når han er på ferie, så lagde jeg en egen video der jeg dokumenterte flyttingen 🙂

Som dere ser i videoen ble det litt følsomt på mandag kveld da Pia og jeg hadde siste kvelden sammen som samboere, men vi er ikke lei oss for at jeg skal flytte sammen med Petter. Det er heller det at vi er litt triste for at vi ikke skal bo sammen lenger, hvis det gir noen mening.
Jeg er veldig glad for å ha flyttet inn til Petter, han ble også veldig glad, så gleder meg til veien fremover. Og Pia er veldig glad på våre vegne, bare sånn at det er sagt.

Pia og jeg skal fortsette å jobbe sammen med denne hobbyen vi har med bloggen og youtube, så vi kommer fortsatt til å se mye til hverandre. Vi er tross alt tvillinger og bestevenner, klarer meg ikke uten Pia for lenge 🙂

Så det var min gode nyhet, jeg har nå blitt samboer med drømmemannen og kunne ikke vært lykkeligere ❤

Ha en strålende dag videre ❤

~Guro~

Advertisements

Hvem skulle tro at det skulle skje så fort…

*Man kan jo spørre seg selv hvorfor jeg liker disse filmene så godt. Som jeg har nevnt over er det jo bare romantisk kliss. Jeg tror nok at det er fordi jeg lever i håpet om at jeg en vakker dag skal våkne opp i min egen romantiske tvfilm. Men jeg får leve videre med drømmen om drømmemannen, den store krangelen og the big moment hvor vi innser hva vi har 🙂 Men for å prøve og få litt kjappgang i prosessen, skal jeg fra nå av jobbe veldig hardt med å gå på alle kjekke mannfolk jeg møter. Hvem vet når filmen min begynner.*

Dette skrev jeg for ett år siden (innlegget dukket opp i minnene mine på Facebook). Jeg hadde vært syk i noen dager og Pia og jeg hadde sett masse romantiske tvfilmer. Som dere ser i sitatet fra innlegget over var jeg litt utålmodig for at min egen romantiske film skulle starte. Hvem skulle tro at den skulle starte bare 12 dager senere.
Det var da jeg møtte drømmemannen, Petter, og 10. april har vi vært sammen et år.  Vi har hatt det søte øyeblikket der vi møttes første gang. En blind-date som ble satt igang av en venninne av meg og moren hennes (som jobber sammen med Petter). Vi møttes på Mikrobryggeriet i Moss kl 15 på en søndag, og så fort vi satte oss ned og begynte og prate, glemte jeg tid og sted. Petter er utrolig lett og prate med, og jeg ville legge alle kortene på bordet med en gang. Jeg fortalte om sleeve operasjonen, og i steden for å syns det var merkelig (som jeg hadde forventet) syns han det var fasinerende. Jeg fortalte om hobbyen Pia og jeg har, blogg og youtube, noe han også virket fasinert av. ( Og han støtter både Pia og meg i denne hobbyen vi har, noe som betyr uendelig mye for meg.) Skal jeg være helt ærlig så fortalte jeg om alt dette med et lite håp om å skremme han bort 🙂 For selv om jeg gjerne ville møte drømmemannen kan det være ganske skummelt når det først skjer. Så løsningen var og fortelle alt det rare med en gang og se om det skremte han bort, men her er vi. Sammen i ett år og mer forelska enn noen sinne. Jo rarere jeg viser meg å være, jo bedre virker det som 🙂

Vi har ikke hatt den store krangelen ennå, men jeg er realistisk så jeg vet at den kommer en dag. Men jeg er også så realistisk at jeg vet vi kan komme oss gjennom den, hvis det er det vi virkelig ønsker. Og det er det jo.
Vi er jo uenige innimellom, men hvem er ikke det. Jeg tror det er sunt å kunne diskutere noen ganger, man skal kunne ha ulike meninger og samtidig fungere som et par.

Det er en stund siden jeg har forestilt meg livet som gift og det å få barn, men etter at jeg traff Petter virker det ikke så fjernt for meg lenger. Ikke det at jeg har dårlig tid heller, for all del, barn kommer når de kommer. Og hvis alt går etter planen blir det bryllup i oktober 2019. 🙂

Så nå er det egentlig bare for meg og vente til filmen min er slutt, for da venter det bare en ting: «Og så levde de lykkelige alle sine dager» ❤ Og jeg gleder meg veldig til å tilbringe resten av livet med Petter.

The End…

~Guro~

Når kulda setter inn…

Skrevet i samarbeid med Rabble.no

Vi har så langt i vinter vært ganske heldige med været her i Moss, ikke har det vært for kaldt og ikke har vi hatt veldig mye snø heller. Det kommer sikkert etterhvert, men jeg er strålende fornøyd med at det venter litt. Mest fordi jeg syns dette med trening blir litt vanskelig når snøen kommer. På grunn av brokket mitt så kan jeg ikke trene vekter og styrkeøvelser, så jeg må holde meg til gåing, både kjapp og vanlig gåing (kommer ann på formen den dagen). Dette kan selvfølgelig gjøres på et treningsstudio, men det beste, syns jeg, er å gjøre det ute i naturen.  Det bør nevnes at jeg innimellom danser Zumba på treningssenteret også, for det syns jeg er veldig moro. Jeg er bare ikke med på hoppende og de bevegelsene som blir vanskelige på grunn av brokket. Jeg har også skrevet et innlegg tidligere om noen øvelser jeg gjør her hjemme.

IMG_5630

Men som sagt, så er det å gå tur favoritten. Jeg har også en kjæreste som liker å gå turer så det motiverer meg jo det også. Det at han drar med seg meg ut innimellom, for noen ganger skal jeg innrømme at det frister mer å sitte inne enn å gå ut.
Hvis du syns det er kjedelig å gå tur i nærområdet ditt så finn et sted med en fin tur sti eller noe. Dra til nabobyen å gå der, overraskende hvor motiverende det kan være med litt anderledes omgivelser hvis man er litt lei. Kjæresten min introduserte meg til Ryggejoggen, en løype hvor du har forskjellige lengder du kan gå, ut i fra hva du orker eller gidder den dagen 🙂 Ellers er jo jeg veldig heldig som bor i Moss og som har Alby ikke så langt unna. Jeg blir i hvertfall aldri lei Alby.

13396913_10154372594886055_1583059449_o

Bare husk og kle på deg nok klær. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! (Og vipps så hørtes jeg ut som 90 % av alle mødre, men det gjør det jo ikke noe mindre sant…)

Dette med motivasjon kan være vanskelig, særlig om vinteren, men jeg tror veldig på det at hvis du finner noe du syns er morsomt vil motivasjonen komme av seg selv, til og med om vinteren. Kanskje du har hytte på fjellet og liker og gå på ski? Jeg liker hytteturer på fjellet, men sliter litt mer med skiferdighetene hvis jeg skal være ærlig. De er ikke tilstede i det hele tatt. Nå skal det nevnes at jeg har ikke hatt ski på bena på ganske mange år, så hvem vet. Kanskje jeg hadde vært den neste Northug (eller Bjørgen) hvis jeg bare hadde prøvd meg. Tviler sterkt men…

Uansett hva man trener om vinteren er det viktig at kroppen får i seg nok næring og drikke. Jeg er blitt ganske glad i å bruke proteinpulver i shakes og i smoothies. Kanskje du finner noe spennende du kan bruke hos Proteinfabrikken.no, det var der jeg kjøpte mitt Whey Proteinpulver. Ellers kan man spise en banan eller annen frukt. Frukt er jo veldig godt og jeg bruker ofte det til og dempe søtsuget som kan dukke opp innimellom.

15064927_10154815312071055_1344099033_o
(Rabble.no)

Hva er din favoritt treningsmetode på vinteren? Hva motiverer deg?

~Guro~

Kjære Venn

Jeg var stille, det var ikke du. Jeg var sjenert, det var ikke du. Jeg var redd for å bli sett, det var ikke du. Jeg var ikke bra nok, det var du. Du var alt jeg ønsket å være, men som jeg var for redd for å prøve og være. Alt jeg hadde opplevd, og ennå opplevde stoppet meg. Det kunne ikke du vite.  Du var en fiende for meg, men jeg misforstod.

Hendelsen vår, som jeg har bært med meg, det var mitt bevis på hvem du var. Min virkelighet, ikke din. Mine fakta, ikke dine. Du mente ikke noe vondt, men min tolkning var noe annet. Jeg trodde du ville såre, ville slenge dritt. Jeg trodde jeg visste hvordan du var, men jeg tok feil. Beklager. Det var en hendelse jeg ikke klarte og se klart på den tiden. Jeg skulle ha smilt, kanskje ledd, sunget med. Hvem vet, men jeg klarte ikke. Mine egne tanker og følelser om meg selv stoppet meg.
Jeg trodde vi ikke kom overens, at du ikke likte meg eller hvem jeg var. Men ga vi det noen gang en sjans? Nei, og det er kanskje mest min feil. Jeg turte ikke.

I går fikk jeg melding av deg. Jeg stod på danskebåten sammen med Pia. Jeg måtte ta et skritt bort, for med en gang jeg så navnet ditt begynte jeg å skjelve. Jeg tenkte på personen jeg trodde du var.
Du sendte meg en lang melding om hvordan du hadde sett blogginnlegget mitt hvor jeg skriver om hendelsen vår. For det første ble jeg overrasket over at du husket hendelsen. Jeg trodde jeg var den eneste. Så kom ordene, som hvis jeg skal være ærlig, jeg har ventet på siden den dagen. Du beklaget deg. Du forklarte hva du egentlig hadde ment den dagen. Pusten min satt fast i brystet mitt for et øyeblikk. Det var veldig uventet, men betydde så mye. Det var vanskelig for meg å beskrive til deg hva det egentlig betydde for meg, derfor skriver jeg dette. For noe har blitt løftet av skuldrene mine, og det på grunn av det ene ordet: Beklager.
Så takk til deg, som tok deg tid til å skrive til meg. Vi pratet litt på meldinger, og jeg har endelig sluppet mye av en slags redsel jeg har hatt for deg. Jeg ser endelig klart.

Jeg er ikke den samme personen jeg var på den tiden, det er helt sikkert ikke du heller. Vi har begge levd mye, opplevd mye. Jeg er mer åpen nå, og jeg har lært mye.

Jeg er ikke stille, det er ikke du heller. Jeg er ikke så sjenert lenger, det er ikke du heller. Jeg er ikke redd for å bli sett, det er ikke du heller. Jeg er bra nok, det er du også. Jeg gleder meg til neste gang vi sees og jeg kan se deg i øynene. Kanskje vi stopper opp og smiler til hverandre. Og jeg kan endelig si: «Kjære venn, det er godt å se deg igjen»

~Guro~

Dette er meg: Mobbing… 2 år senere

I dag er det to år siden jeg la ut Dette er meg: mobbing innlegget mitt. Det virker så mye lenger siden. Jeg husker hvor nervøs jeg var da jeg skulle legge det ut. Det var noe jeg gjerne ville dele, men samtidig var jeg redd for at folk skulle tro jeg la det ut for oppmersomhet. Grunnen til at jeg skrev det har alltid vært for å dele min historie med dere. Kanskje noen som har vært igjennom det samme kan finne litt trøst i at jeg deler det. Jeg hadde ikke forventet at dette innlegget skulle hjelpe meg så mye som det har gjort.

Det har gjort at jeg har blitt litt mer åpen om følelsene mine og jeg kan lettere dele de med andre. Dette innlegget var starten på at jeg begynte og dele såpass mye med dere som leser bloggen. Alt om hvordan jeg har det, til hva jeg går igjennom. Jeg setter så utrolig pris på å få dele dette med dere, det er en slags terapi for meg.

Som sagt har det nå gått to år siden jeg skrev dette. Mange av disse følelsene har jeg ennå, det er nok ikke noe som vil bli borte med det første.
Mange sier til meg at det virker som om jeg har fått bedre selvtillitt etter gastric sleeve operasjonen og at jeg nå veier 43 kg mindre enn før, og til det sier jeg:

Nei, selvtillitten er den samme, men selvbildet mitt er bedre. Jeg ser verdien i meg selv. Jeg ser at jeg fortjener og være her. Så  på mange måter har det blitt bedre, men jeg har fortsatt mye å jobbe igjennom.

Tusen takk til deg som blir med meg på denne reisen og som er med på å heie meg videre 🙂

~Guro~

Guros Vektreise: Bravo DFDS, dette liker jeg!

Det er ingen hemmelighet at jeg er gastric sleeve operert, jeg har skrevet om det mange ganger. Det er noe jeg er stolt av, og i dag ble jeg også veldig stolt av DFDS Seaways. Pia og jeg skal en tur med de i slutten av juni, så vi satt og leste på hjemmesiden deres for å finne ut om det var wifi ombord. Mens vi lette etter informasjon om wifi kom jeg over noe som gjorde meg strålende fornøyd.

13388983_10154372680026055_594131341_o

Under «For deg med spesielle behov» fant jeg noe om oss som er gastric bypass / sleeve operert. Det er første gangen jeg har sett noe sånt, og jeg ble veldig imponert.
På DFDS tilbyr de oss om er opererte koldtbord til barnepris.

13383774_10154372680166055_96128290_o

Ved å vise frem bevis på at man er operert (operasjonskort som man får av sykehuset) så kan man spise på koldtbord-restauranten, men bare betale barneprisen.
Dette er jo helt genialt! Selv om man er operert så er jo buffet/koldtbord fortsatt kjempe spennende, men det er jo litt bortkastet penger når man bare henter mat en gang, og til og med da er ikke tallerken full. Med dette flotte tiltaket kan vi som er opererte være med reisefølget på koldtbord med god samvittighet.
Det finnes selvfølgelig flere restauranter ombord man kan spise på, men tror nok koldtbord-restauranten er den de fleste vil på.

DFDS får i dag en stor stjerne i boka av meg. Håper flere følger etter på dette tiltaket (hvis ikke de gjør det allerede).

~Guro~

Guros Vektreise | Taste Test: ProPud ProteinMilkshake

Som Gastric Sleeve operert er proteiner veldig viktig. For en stund tilbake fant jeg ProPud proteinpudding i Sverige og jeg har spist mange av de for å si det sånn. Jeg liker best de med sjokoladesmak og karamellsmak, det er som å spise sjokoladepudding og karamellpudding, bare at det er sunnere. 🙂

Forrig gang Pia og jeg var i Sverige fant jeg ProPud proteinmilkshake på Maxi Mat på Nordby senteres. Jeg kjøpte en av hver smak, og i denne videoen smaker jeg på de og forteller hva jeg syns.

Jeg kommer helt klart til å kjøpe flere av disse neste gang jeg er i Sverige. Spesielt den med hvit sjokolade og bringebær. Nam nam 🙂

Har du smakt disse? Hvilken er din favoritt?

~Guro~

Finnes det regler for dating?

I det siste har det skjedd veldig mye spennende ting. En av de tingene er at jeg har truffet en veldig hyggelig mann som jeg har vært på noen dater med. Trodde vel egentlig ikke det var noe jeg noen gang kom til og skrive eller si, men sånn er det nå.
Vi ble spleiset av felles kjente, så vi var på blind date. Noe som er nervepirrende i seg selv, men alt gikk kjempe bra. Men det var mens jeg var på denne daten at jeg kom på noe, jeg kan ingen av dating-reglene. Jeg vet ikke en gang om det er noe som heter dating-regler. Hjelpes…
(En ting som må nevnes er at det jeg skal skrive om nå har ingen ting med daten min eller datene våre og gjøre. Det er bare noen tanker jeg har gjort meg i det siste. )

Man skal selvfølgelig oppføre seg pent, være hyggelig og blid, men det er mer vanlig folkeskikk enn dating-regler.
Hva er vanlig datingskikk? Jeg skal innrømme at jeg googlet det. Hehe, må jo le litt av meg selv, men må man google så må man google. Dette er veldig nytt for meg. Hjalp google? Er ikke så sikker, om noe gjorde det meg mer forvirret. Nå er det kanskje litt dumt og slå opp dette etter at vi har vært på tre dater, for det virker som om de fleste reglene gjelder for de tre første datene. Ups…

En side skrev mye om KKK-regelen (et veldig dårlig navn, bare sånn at det er sagt). Det betyr visst: Date 1 – Klem, Date 2 – Kyss og Date 3 – Knull. Vet ikke hvem som har kommet opp med den regelen, men den er ganske PUL syns nå jeg. Pressende –  Upassende – Latterlig. (Kom opp med denne helt selv, men ble kanskje ikke noe bedre navn) Hvem er det som sier at man MÅ kysse på andre daten eller ha sex på tredje. Hva har skjedd med å bli godt kjent og lære hverandre å kjenne? Er dette noe vi har lyst til og legge på folk. Hva om man ikke føler seg klar til kyss eller sex, skal man da føle at man bryter reglene. Eller hva med den andre parten? Får de retten til og føle seg snytt eller urettferdig behandlet hvis ikke man er klar for å kle seg naken etter date nummer 3. Det blir litt dumt syns jeg, hvorfor skal man ha det så travelt?
Mange vil kanskje skylde på at man vil sjekke at den fysiske kjemien er der også, før man vil satse, men unnskyld meg. Det er rent pølsevev (unnskyld uttrykket), for meg er det å ha sex med noen en veldig stor ting. Noe som vil si at jeg hopper ikke i høyet med hvem som helt. Tillitt og trygghet er to ting som er viktig for meg, jeg kommer ikke dit på tre dater. For meg er det ikke noe fasitsvar på når man skal kysse eller ha sex. Dette er noe begge parter må kjenne seg klare for og ville, man skal ikke gjøre det fordi noen teite dating-regler sier det. Er det bare meg som er rar her eller høres dette fornuftig ut for flere?

En annen side hadde masse regler om den første daten. Ikke snakk for mye. Svar på det du blir spurt om, men ikke la svaret være for langt. Ikke la daten vare for lenge, la daten din fortsatt være nysgjerrig på deg. Jeg mener, jeg har brutt alle disse bare så det er sagt. Jeg liker å prate, og hvis jeg er litt nervøs blir jeg ekstra ille. Jeg er litt mer sånn: «Se opp, her kommer HELE livshistorien min!» Men det er tydelig en veldig fy!fy!. Så da vet jeg det.

Alle disse reglene gjør meg veldig forvirret kjenner jeg, så derfor har jeg tenkt til og lage mine egne og jeg vil gjerne dele de med dere.

Guros Dating-regler:

  1. Vær deg selv
  2. Ha det gøy
  3. Ikke gjør noe du ikke er komfortabel med
  4. Er det noe som ikke stemmer, si i fra. Man skal ikke sløse bort tiden sin eller den andre sin med noen man vet det ikke kommer til å bli noe med.
  5. Prat så mye du vil 🙂

Vet du om noen dating-regler jeg bør vite om (om mest sannsynlig ignorere) legg de igjen i kommentarene 🙂

~Guro~

Guros Vektreise | Gastric Sleeve: 1 år oppdatering

Jeg kan ikke skjønne hvordan det har gått ett år allerede siden operasjonen min. Det har gått utrolig fort, og jeg som hadde forventet at dette året skulle gå skikkelig sakte. Men her er vi, ett år etter.
Jeg er veldig fornøyd, og kan ikke klage på noe som helst. Har hatt veldig lite vondt, hvis man ser bort i fra nyresteinen som jorde noe så jæ… vondt. Så jeg har vært veldig heldig må jeg si. Det har jo gjort dette veldig moro, men samtidig mye jobb. Det har vært mange nye rutiner og vaner og bli vant til, men selv om det har tatt litt tid så føler jeg at jeg har kontroll og det er viktig.

13052666_10156870857605078_610765715_o
(Dette bildet tok mamma rett før jeg ble hentet til operasjonssalen)

Da jeg begynte på forkuren før operasjonen veide jeg 119,5 kg og i dag veier jeg 77.5 kg. Jeg tenkte også at jeg kunne skrive inn målene mine.

Arm: Før: 31 Nå: 29
Lår: Før: 64 Nå: 55
Bryst: Før: 126,5 Nå: 103
Mage: Før: 136 Nå: 110

Jeg har gått fra en 2-3xl til en M (noen ganger S) Fra 50/52 til 42/44. Jeg sitter og smiler bare jeg tenker på det 🙂

13035514_10156868326990078_778619769_o

13052530_10156868327345078_772594179_o

13072190_10156868327645078_489140907_o

Jeg kommer til og fortsette og lage disse oppdateringsvideoene. Syns det er kjempe spennende å få dele reisen min med dere.

Hvis dere har noen spørsmål så er det bare og spørre. Jeg svarer så godt jeg kan på alle 🙂

~Guro~

 

 

Vår vektreise: Hjemmetrening

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det å trene hjemme. Kan være greit hvis man ikke vil betale for et abonnoment på treningsstudio eller hvis man er lei av å gå tur. Pia og jeg har noen øvelser vi kan gjøre hjemme i stua. Skru på litt musikk og slå deg løs.

Knebøy

IMG_5562

Hold armene rett ut foran deg og sett deg ned som om du setter deg på en stol. Hold et par sekunder før du reiser deg opp igjen.

3×20 stk

Rompeløft

IMG_5570

Ligg på ryggen, strekk beina rett opp og løft rompa opp fra gulvet. Vet ikke om rompeløft er det riktige navnet, men det høres morsomt ut derfor kaller vi det for det.

3×20 stk

Sit-ups

IMG_5583

IMG_5589

Dette er en øvelse jeg ikke kan gjøre på grunn av brokket, men tenkte det kunne være kjekt og ta den med så jeg tok et par så vi skulle fa tatt bilder 🙂

Ligg på ryggen med beina godt plantet i gulvet. Holde hendene bak hodet eller i et kryss på brystet. Hev overkroppen mot knærne dine. Når jeg tar sit-ups løfter jeg gjerne hodet mer enn overkroppen, men det er feil. Hele overkroppen må med, ellers er det litt juks 🙂

3×20 stk

Stretchies (?)

IMG_5597

IMG_5598

Jeg skal innrømme at jeg har null peiling på hva denne øvelsen heter. Vet du det, fortell meg gjerne i kommentarene 🙂

Ligg på ryggen med beina rett opp. Strekk høyre arm mot venste bein og omvendt.

3×20 stk

Push-ups

IMG_5604

Jeg skal innrømme at jeg hater denne øvelsen, men den er jo bra da. Jeg bare liker den virkelig ikke.

Legg deg på magen og press kroppen opp med armene. Pass på å ha kroppen rett hele tiden. Senk kroppen mot gulvet og press opp igjen før magen treffer gulvet.

Så mange du vil, gidder og orker 🙂

Jeg vil også nevne noen øvelser som vi har lært gjennom Bailine Moss.

La oss kalle denne første for… «Bok-trikset»

IMG_5609

IMG_5611

IMG_5613

Stram magemusklene, hold en bok i hver hånd strekt ut foran deg. Som om du skulle satt den tilbake i bokhylla. Så drar du til deg armene mens du legger bøkene på siden. Hold de sånn, men hevet albuer i 5 sekunder før du strekker armene ut og snur bøkene igjen.

3×20 stk

Den neste kaller vi… «Oi, jeg har noe på foten som jeg må ta bort og legge fra meg på gulvet». Litt langt kanskje, men men.

IMG_5614

IMG_5615

IMG_5627

Legg det ene beinet på en stol, med rett rygg legger du deg fremover og tar på foten din. Rett deg opp igjen og snu kroppen fremover. Så bøyer du deg ned og tar i bakken.

3×20 stk

Så har vi «I’m fabulous»

IMG_5629

IMG_5630

Sitt rett i ryggen på en stol med hendene bak hodet. Vri kroppen til siden og smil ditt beste modellsmil 🙂 Ikke glem at trening skal være gøy også.

3×20 stk

Den siste kan vi kalle for «Gud, dette kjenner jeg i beina»

IMG_5631

Sitt på en stol med hendene på ryggen. Strekk ut beina og tell til fem.

20 stk

Så det var våre tips til hjemmetrening. Hvis dere har noen andre øvelser dere gjør, legg igjen tips i kommentarene 🙂

~Guro~