Noe vi ville prate om | PCOS

Pia og jeg har lenge hatt lyst til å lage en video om dette, men har ikke helt klart det for vi syns det er litt vanskelig å prate om. Det er flaut, og det er noe vi har i bakhodet hele tiden, men vi vet at vi er ikke de eneste som har denne sykdommen så vi hadde veldig lyst til vise at det er greit og snakke om flaue ting også.
Derfor satte vi oss ned, skrev ned de punktene vi ville ha med og snakke om i videoen og så skrudde vi på kameraet og snakket i vei. Vi forteller om alt, til og med den siden av PCOS vi absolutt hater, men alt skulle frem.

Hvis du vil lese mer om PCOS kan du gjøre det her. Vi vet jo hva sykdommen går ut på, men er ikke så veldig flinke til og forklare det 🙂

Vi la ut denne videoen på onsdag og vi vil gjerne takke for alle de flotte kommentarene vi har fått, og takke for hvor mange av dere som deler deres erfaring med PCOS ❤ Det betyr veldig mye for oss.

~Guro~

Guro er hjemme

Nå har roen senket seg over leiligheten. Guro er hjemme, og vi slapper alle litt mer av. Nå ligger både Guro og Petter og sover, og jeg steker medisterkaker til middag.

Jeg har hatt migrene i dag, noe som jeg tror kommer av stresset fra gårsdagen, men den har blitt litt bedre. Mamma hentet Guro på sykehuset rundt to-tiden, og Petter kom rett etter jobb. Guro satt oppe litt når hun først kom hjem, men har nå funnet seg til rette på sofaen. Etter et tappert forsøk på å holde seg våken, sovnet hun. Petter har fikset vasken vår på badet, og så gikk han inn på rommet til Guro og la seg litt. Tror det er flere som klarer å slappe av nå som hun er hjemme igjen.

Hun er fortsatt veldig slapp, og har vondt, så det blir nok noen dager før hun orker å skrive en oppdatering til dere, men den kommer så fort hun får skrevet den. Jeg ville bare komme innom for å gi dere beskjed om at nå er hun hvertfall hjemme.

~Pia~

Da er det tid for operasjon igjen

Nå er det ikke mange dagene til Guro skal opereres igjen. Det er oppmøte på sykehuset mandag 6. februar kl 10, og vi møter opp mannsterke – Petter, mamma og jeg skal alle være med og støtte Guro, og så venter vi sammen til ho er ferdig. Vi blir nok ikke sittende på sykehuset hele tiden, men så fort hun er ferdig og klar for oss, er vi tilbake.

På nyttårsaften fant de enda et brokk hos Guro, denne gangen ved navlen. Det er litt mer alvorlig enn operasjonsbrokket ho har, for det nye brokket har tarm i seg. Dette har påført Guro store smerter, og fikk fortgang i saker og ting. Operasjonen ble planlagt allerede til 6. februar, og det var egentlig bare å vente. De fikk dyttet brokket inn igjen på nyttårsaften, men det må operasjon til for å tette hullet brokket kommer ut av. Takk til Maria og Petter som var der for Guro til langt på natt.
Vi håpet jo at brokket skulle holde seg på plass til mandagen, men så heldig var ho ikke. Onsdag kveld satt jeg på med Kenneth hjem fra jobb, og da vi nesten var hjemme ringte Guro meg og sa at ho måtte på legevakta. Fantastisk som han er, stilte Kenneth opp som vanlig, og kjørte oss opp. Jeg pleier ikke å være med Guro til legevakta, for jeg er på ingen måte til hjelp i situasjoner som denne. Jeg blir så bekymret og stresset at jeg klarer ikke helt å roe meg ned. Guro spurte etter mamma og Petter på veien, så jeg ringte til dem, og de skulle møte oss der. Da vi hadde «levert» Guro til dem, satt jeg på med Kenneth tilbake. (Tusen takk for hjelpen Kenneth. Du er virkelig vår reddende engel).

Jeg vet det kan virke som om jeg ikke klarer å være der for Guro, og tro meg… det er sånn jeg føler det også. Jeg hater at jeg ikke kan være tøffere for Guro når ho trenger meg, men jeg står helt ærlig bare i et hjørne og gråter. Noe jeg beviste fint senere på kvelden/natta da vi måtte ta turen til Kalnes. Guro ble henvist dit for å få trykket det på plass nok en gang, og da var det Petter og jeg som ble med.
La meg prøve å forklare hva som er problemet mitt. Guro er bestevennen min. Ho er tvillingsøsteren min, og den viktigste personen i livet mitt. Å se noen jeg bryr meg om ha det vondt er utrolig vanskelig, sånn er det for oss alle. For meg blir det enda verre når det er Guro.

De siste 5 årene har vært en utfordring for Guro, men mange helseproblemer, og mye vondt. Ho er mye tøffere enn meg, og har taklet dette bedre enn jeg noen gang har gjort. Det er ytterst få ganger jeg har sett Guro gråte, mens jeg har vært et sippete vrak. Da Guro endte på sykehuset i 2011 pga komplikasjonen fra galleblære-operasjonen var hun veldig syk, og min måte å komme meg gjennom det var å fornekte at det skjedde. Jeg tok på meg en maske om at dette var ikke så alvorlig, og Guro kom til å bli helt fin igjen. Da jeg var alene om kvelden gråt jeg av frykt for hva som faktisk kom til å skje.
I ettertid når Guro har fått vondt eller endt på legevakta, har jeg bare «lesset» henne over på noen andre, og latt de ta seg av ho, mens jeg sitter igjen redd, og for å være helt ærlig, skamfull over at jeg ikke klarer å være der for ho.
Jeg var med på legevakta den sommeren ho fikk nyrestein, og når jeg tenker tilbake på det i dag, virker det som en dårlig komedie. Iselin kjøret oss, og ho var helt fantastisk. Jeg var så redd og stressa at jeg bare fløy fram og tilbake for å ringe folk å si ifra om hva som foregikk. Så fort jeg kom inn til dem, «kom jeg på» en ny person å ringe, og da gikk jeg ut igjen. Iselin var hos Guro hele tiden, og hjalp henne og passet på. Jeg sto ute og snakket med alle som tok telefonen.

Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull søster, som aksepterer denne siden av meg, så da vi var på Kalnes natt til torsdag denne uka, så lot Guro meg stå i hjørnet å gråte. Ho sa heller ikke noe da jeg sto og gråt da hun var ferdig. Det er det flotte med søsteren min. Hun skjønte at jeg prøvde å skjule tårene fra ho, og derfor sa hun ingenting. Vi har snakket om det senere, og hun sa det var helt greit at jeg gråt.
Petter var kjempe flink, og holdt ho i handa hele tiden. Guro var kjempe modig, og taklet det på en helt utrolig måte. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarer det. Guro er så tøff. Skulle ønske jeg hadde et snev av tøffheten hennes, men tydligvis var noen litt egoistiske da det kom til fordeling av tøffhet mens vi lå i magen til mamma 🙂

På mandag er det da altså tid for første brokkoperasjon. Da skal de fikse navlebrokket, og så blir det ny operasjon til våren en gang, da de skal fikse det andre brokket. Hei hvor det går. Kan virke som jeg får nok av muligheter til å bli tøffere fram mot sommeren. Guro kommer nok til å skrive en oppdatering til dere når hun føler seg bedre. Da får dere vite hvordan det har gått, men hvis dere vil, kan dere jo også følge oss på youtube. Vi vlogger hver dag, og skal vlogge alt som skjer på mandag også (det blir nok da mest oppdateringer fra meg, men dere vil få vite noe så fort jeg vet noe).

Jeg er glad for at jeg har et sted å lufte følelsene mine, og takk til dere som holdt ut helt til slutten. Dette ble kanskje litt langt 🙂

Håper dere har en flott lørdag, og kos dere masse i helga.

~Pia~

Mat på mandag | Proteinbrød

Som dere vet er Guro gastric sleeve operert, og jeg skal også opereres en eller annen gang i 2017 (vet ikke helt når ennå). Etter en operasjon av denne typen, så er det veldig viktig å få i seg nok proteiner, og vi leter hele tiden etter mat med ekstra proteiner i seg. Det finnes mange forskjellige produkter som er proteinrike, og vi kan gjerne skrive et blogginnlegg om dette en gang også. I dag skal det handle om noe du kan bake selv, og som er veldig godt.

Vi er veldig glad i å spise havregrøt eller smoothie til frokost, men til lunsj smaker det godt med brødmat. På bloggen til treningsfrue fant vi oppskriften på et proteinbrød, og det er det vi har laget i dagens video. Les blogginnlegget hennes her.

Oppskriften:
1 boks cottage cheese
1 neve mandler
4 egg
1 ss honning
1 ts bakepulver
150 g havregryn
1/3 kopp gresskarskjerner
1/3 kopp solsikkekjerner

Tusen takk til treningsfrue.no for en flott oppskrift. Brødet smaker kjempe godt.

~Pia~

Når kulda setter inn…

Skrevet i samarbeid med Rabble.no

Vi har så langt i vinter vært ganske heldige med været her i Moss, ikke har det vært for kaldt og ikke har vi hatt veldig mye snø heller. Det kommer sikkert etterhvert, men jeg er strålende fornøyd med at det venter litt. Mest fordi jeg syns dette med trening blir litt vanskelig når snøen kommer. På grunn av brokket mitt så kan jeg ikke trene vekter og styrkeøvelser, så jeg må holde meg til gåing, både kjapp og vanlig gåing (kommer ann på formen den dagen). Dette kan selvfølgelig gjøres på et treningsstudio, men det beste, syns jeg, er å gjøre det ute i naturen.  Det bør nevnes at jeg innimellom danser Zumba på treningssenteret også, for det syns jeg er veldig moro. Jeg er bare ikke med på hoppende og de bevegelsene som blir vanskelige på grunn av brokket. Jeg har også skrevet et innlegg tidligere om noen øvelser jeg gjør her hjemme.

IMG_5630

Men som sagt, så er det å gå tur favoritten. Jeg har også en kjæreste som liker å gå turer så det motiverer meg jo det også. Det at han drar med seg meg ut innimellom, for noen ganger skal jeg innrømme at det frister mer å sitte inne enn å gå ut.
Hvis du syns det er kjedelig å gå tur i nærområdet ditt så finn et sted med en fin tur sti eller noe. Dra til nabobyen å gå der, overraskende hvor motiverende det kan være med litt anderledes omgivelser hvis man er litt lei. Kjæresten min introduserte meg til Ryggejoggen, en løype hvor du har forskjellige lengder du kan gå, ut i fra hva du orker eller gidder den dagen 🙂 Ellers er jo jeg veldig heldig som bor i Moss og som har Alby ikke så langt unna. Jeg blir i hvertfall aldri lei Alby.

13396913_10154372594886055_1583059449_o

Bare husk og kle på deg nok klær. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! (Og vipps så hørtes jeg ut som 90 % av alle mødre, men det gjør det jo ikke noe mindre sant…)

Dette med motivasjon kan være vanskelig, særlig om vinteren, men jeg tror veldig på det at hvis du finner noe du syns er morsomt vil motivasjonen komme av seg selv, til og med om vinteren. Kanskje du har hytte på fjellet og liker og gå på ski? Jeg liker hytteturer på fjellet, men sliter litt mer med skiferdighetene hvis jeg skal være ærlig. De er ikke tilstede i det hele tatt. Nå skal det nevnes at jeg har ikke hatt ski på bena på ganske mange år, så hvem vet. Kanskje jeg hadde vært den neste Northug (eller Bjørgen) hvis jeg bare hadde prøvd meg. Tviler sterkt men…

Uansett hva man trener om vinteren er det viktig at kroppen får i seg nok næring og drikke. Jeg er blitt ganske glad i å bruke proteinpulver i shakes og i smoothies. Kanskje du finner noe spennende du kan bruke hos Proteinfabrikken.no, det var der jeg kjøpte mitt Whey Proteinpulver. Ellers kan man spise en banan eller annen frukt. Frukt er jo veldig godt og jeg bruker ofte det til og dempe søtsuget som kan dukke opp innimellom.

15064927_10154815312071055_1344099033_o
(Rabble.no)

Hva er din favoritt treningsmetode på vinteren? Hva motiverer deg?

~Guro~

Mat på Lørdag: Snacks & Mellommåltid i storbyen

Når man er på storbyferie er det lett å glemme tiden innimellom. Man går mye rundt, man shopper, kanskje man setter seg på en seightseeing buss. Timene går fort i hvertfall. Siden jeg skal spise hver tredje time kan det være greit for meg å ha noe små-greier i veska som jeg kan spise,. Så slipper man å sette seg ned et sted hver gang man skal spise. Man har maten tilgjengelig hele tiden.

Siden vi var i København, grep vi muligheten til å filme videoen der. Det passet liksom så bra ettersom jeg måtte lage de alikevel. Pluss, Pia fikk handle i en matbutikk utenfor Norge. Noe som er noe av det morsomste hun vet 🙂

Hva er ditt favoritt mellommåltid/snacks når du er på reise?

~Guro~

Dette er meg: Mobbing… 2 år senere

I dag er det to år siden jeg la ut Dette er meg: mobbing innlegget mitt. Det virker så mye lenger siden. Jeg husker hvor nervøs jeg var da jeg skulle legge det ut. Det var noe jeg gjerne ville dele, men samtidig var jeg redd for at folk skulle tro jeg la det ut for oppmersomhet. Grunnen til at jeg skrev det har alltid vært for å dele min historie med dere. Kanskje noen som har vært igjennom det samme kan finne litt trøst i at jeg deler det. Jeg hadde ikke forventet at dette innlegget skulle hjelpe meg så mye som det har gjort.

Det har gjort at jeg har blitt litt mer åpen om følelsene mine og jeg kan lettere dele de med andre. Dette innlegget var starten på at jeg begynte og dele såpass mye med dere som leser bloggen. Alt om hvordan jeg har det, til hva jeg går igjennom. Jeg setter så utrolig pris på å få dele dette med dere, det er en slags terapi for meg.

Som sagt har det nå gått to år siden jeg skrev dette. Mange av disse følelsene har jeg ennå, det er nok ikke noe som vil bli borte med det første.
Mange sier til meg at det virker som om jeg har fått bedre selvtillitt etter gastric sleeve operasjonen og at jeg nå veier 43 kg mindre enn før, og til det sier jeg:

Nei, selvtillitten er den samme, men selvbildet mitt er bedre. Jeg ser verdien i meg selv. Jeg ser at jeg fortjener og være her. Så  på mange måter har det blitt bedre, men jeg har fortsatt mye å jobbe igjennom.

Tusen takk til deg som blir med meg på denne reisen og som er med på å heie meg videre 🙂

~Guro~

Guros Vektreise: Bravo DFDS, dette liker jeg!

Det er ingen hemmelighet at jeg er gastric sleeve operert, jeg har skrevet om det mange ganger. Det er noe jeg er stolt av, og i dag ble jeg også veldig stolt av DFDS Seaways. Pia og jeg skal en tur med de i slutten av juni, så vi satt og leste på hjemmesiden deres for å finne ut om det var wifi ombord. Mens vi lette etter informasjon om wifi kom jeg over noe som gjorde meg strålende fornøyd.

13388983_10154372680026055_594131341_o

Under «For deg med spesielle behov» fant jeg noe om oss som er gastric bypass / sleeve operert. Det er første gangen jeg har sett noe sånt, og jeg ble veldig imponert.
På DFDS tilbyr de oss om er opererte koldtbord til barnepris.

13383774_10154372680166055_96128290_o

Ved å vise frem bevis på at man er operert (operasjonskort som man får av sykehuset) så kan man spise på koldtbord-restauranten, men bare betale barneprisen.
Dette er jo helt genialt! Selv om man er operert så er jo buffet/koldtbord fortsatt kjempe spennende, men det er jo litt bortkastet penger når man bare henter mat en gang, og til og med da er ikke tallerken full. Med dette flotte tiltaket kan vi som er opererte være med reisefølget på koldtbord med god samvittighet.
Det finnes selvfølgelig flere restauranter ombord man kan spise på, men tror nok koldtbord-restauranten er den de fleste vil på.

DFDS får i dag en stor stjerne i boka av meg. Håper flere følger etter på dette tiltaket (hvis ikke de gjør det allerede).

~Guro~

Guros Vektreise | Taste Test: ProPud ProteinMilkshake

Som Gastric Sleeve operert er proteiner veldig viktig. For en stund tilbake fant jeg ProPud proteinpudding i Sverige og jeg har spist mange av de for å si det sånn. Jeg liker best de med sjokoladesmak og karamellsmak, det er som å spise sjokoladepudding og karamellpudding, bare at det er sunnere. 🙂

Forrig gang Pia og jeg var i Sverige fant jeg ProPud proteinmilkshake på Maxi Mat på Nordby senteres. Jeg kjøpte en av hver smak, og i denne videoen smaker jeg på de og forteller hva jeg syns.

Jeg kommer helt klart til å kjøpe flere av disse neste gang jeg er i Sverige. Spesielt den med hvit sjokolade og bringebær. Nam nam 🙂

Har du smakt disse? Hvilken er din favoritt?

~Guro~

Charlottenbergs Shoppingcenter | Happy Day event | Intervju med Norwaytwins

Vi har snakket om denne dagen i flere uker, og jeg er egentlig litt lei meg for at det er over, for det var en av de beste dagene på lenge. Som dere vet var vi invitert til å delta på Happy day eventet på Charlottenbergs shoppingcenter, og lørdag var den store dagen. Guro og jeg skulle først ut, og skulle på scenen kl 11. Vi fikk med oss mamma og Kine som back-up og støtte, så vi kjørte fra Moss kl 08.00 lørdag morgen. Jeg var som alltid veldig nervøs, men jeg gledet meg også.

Jeg ble bare mer og mer nervøs jo nærmere Charlottenberg vi kom, men heldigvis hadde jeg Guro, mamma og Kine sammen med meg, og det hjalp. Da vi kom fram, og jeg så scenen, tok nervene over et lite øyeblikk, men Guro roet meg. Det hjalp også masse at de som skulle intervjue oss kom bort og presenterte seg. Vi skulle være på scenen sammen med Tom Johnny fra Kemos Entertainment, og han var så hyggelig at det også roet meg litt. Det var veldig fint å få snakke litt med han før vi gikk på, for da var jeg litt mer forberedt følte jeg.

Kine var så snill og filmet alle 25 minuttene vi var på scenen, sånn at vi kunne vise det til dere 🙂 Det gikk ut over både armer og rygg, men det ble kjempe bra. Ho gjorde en veldig bra jobb, og vi er kjempe fornøyde. Tusen takk for hjelpen, Kine 🙂

Mamma var så snill og var fotografen vår, så hvis dere går til Facebooksiden vår, har vi lagt bildene i et album. Vi må også takke Håkon, en av seerne våre, som tok turen til Charlottenbergs shoppingcenter for å støtte oss. Det satte vi utrolig stor pris på.

Det er vanskelig å oppsummere dagen, for selv om det har gått et par dager nå, så er det fortsatt vanskelig å samle tankene om det vi fikk være med på. Vi skal filme en video der vi snakker om det, men vi skal gi det noen dager til 🙂

Tusen takk til Charlottenbergs shoppingcenter som inviterte oss, takk til Kemos Entertainment for gode spørsmål og fin støtte på scenen, takk igjen til Håkon som tok turen for å treffe oss, og en stor takk til mamma og Kine – to av våre største støttespillere ❤

Ha en fortsatt fin kveld 🙂

~Pia~