Taste test: Stevia godteri

Etter at Guro ble operert, og vi begge har lagt om på kostholdet vårt, er vi alltid på jakt etter mat/snop som er sunnere enn det vi spiste før. Vi får fortsatt lyst på godteri, og da vi var i Sverige fant vi disse u butikken. Godteri laget med stevia hørtes interessant ut, og de hadde forskjellige typer, så det første vi tenkte var selvfølgelig taste test 🙂

Merket er Nellie Dellies, og vi kjøpte 4 forskjellige slag. Vi ville teste litt variert godteri, og passet på at vi hvertfall tok med vingummien – det er noe av det beste jeg vet, så hvis jeg kan finne noe «sunnere» vingummi, så er jeg fornøyd 🙂

Hvis dere vet om noe annet stevia-godteri vi bør teste ut, så legg igjen en kommentar 🙂 Hvem vet, kanskje vi finner noe annet å lage taste test videoer på 🙂

Det er så utrolig deilig å jobbe, og jeg trives fortsatt like godt. Denne uka hat vi hatt mye og gjøre, og jeg har jobbet sammen med Monica, så vi har hatt det kjempe morsomt. Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb, og det er jo bra 🙂 Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, å jobbe har fått meg til å sette pris på helga igjen, så jeg skal virkelig nyte de neste dagene. I kveld skal Guro og jeg bare se på tv og kose oss. Guro jobber i morgen, men på kvelden skal vi spise middag sammen med mamma, Kine og Elisabeth. Gleder oss masse til det 🙂

Ha en kjempe fin fredagskveld dere også 🙂

~Pia~

Oppdatering: Pia | Starten på vektreisen min

Det føles nesten litt rart å skrive blogginnlegg om noe annet enn jul. Vi har hatt det kjempe gøy i desember med blogmas og vlogmas, men nå er det på tide å komme seg tilbake til virkeligheten igjen.

Hvis dere har fulgt med på vlogmas-videoene våre, så dere at jeg var på infomøte ang gastic sleeve operasjonen min. Infomøtet er første steget på veien til å få operasjonen, og jeg er glad for at jeg er på vei nå. Det var ikke så mye ny informasjon for meg på dette møtet, for jeg har jo tross alt en «ekspert» som bor sammen med meg 🙂 Guro har fortalt meg så mye om hele prosessen, men jeg måtte på møtet for å få gå videre, så da var det bare å ta turen på sykehuset da.

På møtet fikk vi utdelt et skjema der jeg måtte fylle ut masse informasjon om helsen min, men også om vekthistorien og div andre opplysninger om hvilke metoder jeg har brukt tidligere til å gå ned i vekt osv… Det skjemaet måtte sendes inn sammen med et annet hefte der vi skulle registere hva vi spiste, og da mener jeg virkelig ALT vi spiste, i fem dager. Hver minste lille ting vi puttet i oss skulle skrives ned i dette heftet – drikke, mat, godteri. Jeg begynte allerede den dagen jeg var på sykehuset, og jeg merket med en gang at jeg var fristet til å jukse. Jeg spiste en sjokolade, og tenkte med en gang at jeg kanskje burde la være å skrive den ned. Man blir konfrontert med virkeligheten, og når man skriver ned alt man spiser, ser man virkelig hva det er man spiser i løpet av en dag. Jeg tok meg sammen, og skrev den ned. Dette er jo hele poenget med hvorfor jeg gjør dette, og når man vil ha en gastric sleeve operasjon kan man ikke lyve om disse tingene. Legene må vite sannheten, og du må innse sannheten selv også.

Nå som begge skjemaene er sendt inn er det bare å vente på neste steget. Det neste som skjer nå er at jeg blir innkaldt til det som Guro kaller tverrfaglig konsultasjon, der jeg skal inn og snakke med alt av leger, sykepleiere, ernæringsfysiolog osv. Jeg vet ikke når det blir ennå, og det kan fort hende jeg må vente en stund, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet 🙂

I mellomtiden fortsetter jeg å bli inspirert og motivert av Guro, noe som gjør at jeg fortsetter å gå ned i vekt. Jeg har nå gått ned en kilo til siden jeg veide meg sist (ca 3 uker). Så lenge det går nedover er jeg fornøyd 🙂

I dag er en veldig avslappet dag, og mamma, Guro og jeg bare daffer rundt i pysjen 🙂 Vi hadde en kjempe koselig julekveld i går, og vi fikk så mye fint 🙂

12431504_10153979863186055_382628337_n

12336132_10153979863816055_1835850714_n 12399113_10153979862976055_102338258_n

12404678_10153979863096055_431627544_n

Håper dere har en fin julefeiring, og fortsetter og kose dere masse de neste fridagene 🙂

~Pia~

Skal, skal ikke? Trening i London

I slutten av november skal vi på en liten fredag til mandag tur til London sammen med pappa. Vi skal bo på et hotell med trimrom i kjelleren noe jeg likte veldig godt for jeg tenkte jeg kunne ta med meg treningsklærne mine og ta en gåtur før vi starter dagen vår. Men så kom jeg på noe… Jeg kommer til å ville kjøpe meg klær i London, hvis jeg finner noen gode tilbud. Derfor er jeg i tvil om jeg skal ta med meg treningsklærne. Skal jeg bruke plass i kofferten til det, eller skal jeg la treningen ligge i de få dagene vi er der? Det kommer jo til å bli en del gåing alikevel, så kanskje shoppingen kan være treningen min.

Hva syns dere?

~Guro~

Oppdatering: Pia | Oktober

Hvordan er det mulig at dagene kan være så lange, men allikevel gå så fort? Ukene og månedene går så fort, men dagene kan være ufattelig lange når man går hjemme hele tiden. Jeg er så klar for å få meg en jobb. Trodde aldri jeg ville si det, men jeg savner å stå opp tidlig for å dra på jobb. Jeg savner å være sliten etter flere timers arbeid, og jeg savner å ha kollegaer 🙂 Jeg har vært på et jobbintervju i dag, og det er en jobb jeg virkelig kunne tenke meg. Det er i en butikk, så jeg hadde fått devet med noe jeg syns er veldig gøy – kundebehandling og salg. Jeg krysser nå fingrene for at de likte meg, og vil gi meg en sjanse.

Bortsett fra dette, har det ikke sjedd så mye… Jeg fortsetter å gjøre så godt jeg kan med matvanene osv… og selv om det går litt opp og ned, er jeg fornøyd. Føler virkelig at jeg har fått snudd livsstilen min til noe mer positivt, og Guro er en stor hjelp/motivasjon. Det er så gøy å se på hvor flink ho er, og vi er mer innom klesbutikker enn før. Guro syns plutselig det er gøy å prøve klær 🙂

Jeg vil fortsette å skrive disse oppdateringene innimellom, men som dere ser har jeg ikke så mye å skrive om, så de vil ikke komme like ofte som Guro sine. Skjer det noe spennende til uka på jobbfronten vil jeg selvfølgelig skrive om det 🙂

Ha en flott helg 🙂

~Pia~

Guros vektreise: Spise på restaurant – før operasjon vs etter operasjon

Jeg har alltid hatt blandede følelser om det å gå ut å spise. Det er alltid koselig, men jeg har aldri likt å spise foran mennesker jeg ikke kjenner. Jeg vet at ingen fokuserer på hva jeg spiser eller ikke spiser, alle konsentrerer seg om seg selv, men mine tanker og følelser har ikke klart og se den logikken desverre.
Ofte kunne jeg finne på og nesten hviske bestillingen min til servitøren fordi jeg ville ikke at nabobordet skulle få med seg at jeg bestilte både forrett og hovedrett. Jeg hatet buffeter, for det var egentlig litt «bortkastet» fordi jeg turte aldri gå flere ganger å ta meg mat. Igjen så følte jeg at alle fulgte med på hvor mye at jeg tok, og hvor mange ganger jeg tok meg mat. Og igjen så var det helt sikkert ingen som brydde seg om meg. Alle er mer opptatt av all den gode maten, og alt de selv vil smake på. Men som overvektig opplevde jeg ofte at logikken ikke helt hang med. Det foregår mye rart oppi hodet mitt til tider.
Hvis jeg var ute og spiste kunne jeg nesten bli litt flau når servitøren kom for å rydde av bordet fordi jeg hadde tømt tallerken. Hvorfor skal man være flau fordi man har spist seg god og mett, eller fordi man likte maten. Det burde jo heller være et bevis på at maten var god, men igjen mangel på logikk. Det skal jo være lov til å gå ut på restaurant og kose seg. Spise det man vil, og hvor mye man vil uten at man skal være flau over det. Jeg skjønner også det nå, men det har tatt meg litt tid å komme hit 🙂
Mye av disse tankene henger igjen ennå. Jeg har vært ute og spist etter sleeve operasjonen min, og selv om de gamle tankene henger igjen, er det nå også kommet noen nye tanker.
Jeg nevnte det med buffet over her. Pia og jeg var nylig på Stena Line cruise fra tirsdag til onsdag. Da spiste vi middag på buffet restauranten på båten, og selv om jeg visste at jeg ikke kom til og orke mye mat så var jeg nervøs i det vi gikk inn i restauranten. Alle de gamle tankene om buffet kom tilbake og jeg tenkte hele tiden på om folk så på meg eller syns jeg spiste mye. Igjen så er det jo ikke noen som bryr seg om meg og hva jeg gjør, men det er som de sier. Hodet, og tankene, henger ikke helt med på forandringene med en gang. Jeg glemmer innimellom at jeg har gått ned mye i vekt, og at jeg ikke er den samme gamle meg lenger.
En annen, kanskje mer positiv, forkjell på det og spise ute nå i forhold til før er at jeg er alltid redd for at de på spisestedet skal tro jeg ikke likte maten fordi det er så mye igjen på tallerken min.
Vi var på ferie i Fjällbacka i sommer (mamma, pia og jeg) og til middag en dag fikk jeg verdens største cæsar salat. Da jeg hadde spist det jeg orket så det ikke ut som om jeg hadde rørt den en gang, så jeg fikk mamma og Pia til å spise litt av den de også. På den måten så det i hvertfall ut som om den var spist av.
Så før var jeg flau over hvor mye jeg spite, og nå er jeg flau over hvor lite jeg spiser 🙂 Noen som sa luksusproblem? Hehe… Skulle tro jeg aldri blir fornøyd. Må bare komme meg ut av mitt eget hode og leve det livet jeg vil leve uten og bry meg om hva andre kanskje tenker om meg. Det viktigste er at man er fornøyd og lykkelig i sin egen kropp. Ikke sant?

~Guro~

Guros vektreise: Operasjonen min, en litt lengre forklaring

Jeg ble spurt om jeg kunne lage en video om operasjonen min for en tid tilbake. Derfor filmet jeg denne, noe lengre, forklaringen på hva jeg har gjort og hvordan det har gått.
Jeg nevner operasjonen min ganske ofte, for jeg vil være helt åpen om hva jeg har gjort, men ikke alle har fått med seg hvilken operasjon jeg snakker om, siden jeg bare sier operasjon og ikke hvilken operasjon jeg snakker om. Kan tenke meg det er derfor jeg ble spurt om å lage en video om det 🙂

Hvis du har noen spørsmål, om hva som helst, om noe av det jeg snakker om i videoen så skriv det i en kommentar så svarer jeg gjerne. Ingen spørsmål er for private 🙂 Hvis du heller vil spørre meg litt mer privat så send meg en mail på norwaytwins85@gmail.com
Skal du gjennom en gastric bypass/sleeve selv og lurer på noe vil jeg gjerne hjelpe hvis det er noe jeg kan gjøre 🙂

~Guro~

En småforbannet Guro: Du kjenner ikke min historie, ikke fortell meg hva jeg skal gjøre!

Dette innlegger blir litt spesielt. Dette er noe jeg har tenkt på en god stund, og jeg vil gjerne skrive det nå for å få det ut.

Kjære du som mener du vet best. Du som kan løse alle overvektiges problem med en «enkel» løsning. Du som sier «det er bare å…» Du som har vært tynn hele livet og som ikke har kjent på kroppen hva det vil si å være overvektig, både fysisk og psykisk. Du som ikke vil forstå eller prøve og forstå. Du som frykter alle overvektige, som om vi vil spise deg hvis du kommer for nærme. Du som dømmer og ikke lærer oss å kjenne før du tror du vet alt om oss. Dette innlegget er til deg!

Noe av det som irriterer meg mest er alle rådene man får når man vil ned i vekt. Eller alle rådene er kanskje feil og si, ofte er det bare ett råd som blir gitt. Spis mindre, tren mer. Gud som jeg hadde ønskt det var så lett, men det er det rett og slett ikke. For noen er det kanskje det, og all ære til de som klarer det. Det mener jeg virkelig, men jeg kan bare snakke for min egen del, og det er ikke så enkelt.

For en stund siden leste jeg om en dame i Se og Hør som hadde klart og gå ned masse i vekt. Helt på egenhånd, uten operasjon (hvis ikke jeg husker feil var det vinklingen i artikkelen. At hun hadde gjort det uten operasjon). Jeg så artikkelen på facebook. Det var veldig hyggelig å lese alle de koselige kommentarene under saken. Så mange som hadde lykkeønskninger og gode ord til denne kjempe flinke damen. Jeg hadde også tenkt til og skrive en fin kommentar, for damen hadde jo vært kjempe flink. Det var da jeg så den, kommentaren som fikk blodet til å koke. «Det er jo bare å spise mindre og bevege seg mer.» En dame syns tydeligvis ikke denne prestasjonen var noe stor ting, for det var jo så lett. Jeg klarte ikke la vær, jeg skrev en lang kommentar som svar til henne. Skrev akkurat hva jeg syns om slike kommentarer og hvordan min erfaring var. At det ikke alltid er så lett. Det tok ikke lang tid før hun hadde slettet kommentaren sin, og med den, mitt svar. Og det er den kommentaren som inspirerte dette innlegget. Det finnes så mange som mener de kan alt og vet alt om det å gå ned i vekt, og de er ikke redde for å gi råd til oss som trenger det. Men jeg er her i dag for å fortelle deg at du kjenner ikke til min bakgrunn eller historie. Du vet ikke hvorfor jeg er overvektig. Sitter jeg på rompa og spiser hele dagen, har jeg en sykdom som gjør at jeg går fort opp i vekt, eller en sykdom som gjør det vanskelig å gå ned i vekt? Har jeg vært igjennom en vanskelig tid eller situasjon i livet som har gjort at jeg har gått opp i vekt? Hvem vet? I hvertfall ikke du!
Nå skal ikke jeg gre alle over en kam heller. Jeg sier ikke at alle overvektige har en tragisk bakgrunn eller en sykdom, men før man faktisk kjenner personen syns jeg at man skal være litt forsiktig med hva man sier.

Jeg har skrevet litt om dette før på bloggen, men jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske. Jeg er veldig klar over grunnen til at jeg var det. Jeg var glad i mat og søtsaker. Problemet mitt var at jeg spiste på følelser. Var jeg lei meg brukte jeg mat som trøst. Var jeg glad brukte jeg mat for å feire. Hadde jeg en dårlig dag, som kunne være ganske ofte, brukte jeg mat for trøst og som en distraksjon. Jeg var veldig klar over at jeg ikke burde spise så mye, noe som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet, som igjen gjorde at jeg spiste mer. Var dette noe jeg bare kunne sluttet med, byttet det ut med en tur på treningsenteret i steden? Nei, det var det faktisk ikke. Det måtte et kurs på sykehuset og samtaler med psykolog til for at det skulle gå opp for meg hvorfor jeg gjorde dette. Hvorfor jeg brukte mat som en trøst eller belønning. Det blir nesten som en avhengighet. Man kan bli avhengig av mat, og det er like dårlig for deg som mye annet man kan bli avhengig av.
For meg så handlet dette mye om selvfølelse, og det gjør det fortsatt. Jeg trodde at jeg fortjente og ha det sånn, være sånn. Jeg trodde ikke jeg fortjente og ha det bra. Ha det bra med meg selv. Selv om jeg nå har gått ned 35 kg kan jeg fortsatt føle det på denne måten. Det er psykisk mye av disse følelsene. Hvis jeg har en dårlig dag sier fortsatt instinktet mitt at jeg skal spise for å dekke over det, men det kan jeg ikke lenger. Magen er rett og slett ikke stor nok til å drukne sorgene/følselsene i mat.
Etter mange år med mobbing ble maten som min beste venn. En som ikke dømte meg, men som trøstet meg og fikk meg til å føle meg bedre. Det beste hadde selvfølgelig vært om jeg gikk meg en tur eller tok meg en boksetime eller noe, men maten var så mye bedre og lettere løsning. Kunne man se på meg at mat var et problem?Nei. Så det ut som om jeg bare var lat og ikke gadd og trene? Kanskje. Bør man alikevel tenke seg om før man kommer med masse tanker og råd til hvordan jeg kan gå ned i vekt? JA.

En annen ting jeg begynte og tenke på etter den saken i Se og Hør var hva folk tenker om den type operasjon jeg har tatt, siden dette var vinklingen i artikkelen. Mange kjenner denne operasjonen som slankeoperasjon, jeg liker ikke å si det. Jeg kaller det gastric sleeve eller gastric bypass. Denne operasjonen er ikke en slankemetode, det er ingen enkel løsning, det er en livsstil endring med operasjon som hjelpemiddel. Jeg må fortsatt jobbe for å gå ned i vekt. Hver dag må man ta et valg om hva man putter i seg, hvor mye man spiser og det er jo det samme som for de som gjør dette uten operasjon. Vi som er opererte får en liten hjelp i starten, hvor man går ned i vekt ganske fort siden man spiser veldig lite. Men etter en stund er det bare opp til meg. Det er opp til meg om jeg vil fortsette å gå ned eller om jeg vil falle tilbake i gamle vaner. Meg, og mine valg. Så en «slankeoperasjon» er ingen lett løsning. De som forandrer livsstil uten operasjon fortjener all ære og positive tilbakemeldinger de kan få, men det gjør også de som er opererte.

Så kjære deg, du som er en av de jeg listet opp i førsten av innlegget. Vær så snill, hold kjeft!

Dette ble et litt anderledes innlegg kanskje, men måtte få ut disse tankene om temaet.
Sånn, nå er jeg blid igjen 🙂

Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt.

~Guro~

Guros Vektreise: Målsetting

På mandag er det 5 måneder siden operasjonen min, og jeg merker nå at jeg ikke går like mye ned som i førsten. Jeg går fortsatt ned, men nå må jeg jobbe litt mer for det. Det gjør meg ingenting, er deilig å vite at jeg jobber for vektnedgangen.

Jeg har nå gått fra 119,5 kg til 84,3 kg, noe jeg er veldig fornøyd med.
Jeg har hele tiden satt meg mål som jeg jobber for å nå. Første målet mitt var at jeg ville under 110 kg, og det målet ble nådd ganske kjapt. Så var det under 100 som stod for tur. Det målet ble nådd etter ca 1 1/2 måned. Jeg tror det er lenge siden jeg har vært så blid som da jeg gikk på vekta og den viste 99,9 kg.

11392869_10155727532750078_393695396254565256_n

Da jeg var under 100 kg var det som om en drøm hadde gått i oppfyllelse. Jeg kunne ikke tro jeg hadde gått ned 20 kg. Det var utrolig motiverende å se tallene gå nedover.
Etter 100 kg, var det 95 kg jeg ville ned til. Det målet nådde jeg også ganske fort, men her skal jeg innrømme at jeg fikk litt «hjelp». Jeg gikk ned 3 kg den helga jeg ble lagt inn på  sykehuset med nyrestein. Jeg spiste ikke på to dager, og det er absolutt ikke måten å gjøre det på, men det var ganske moro og se tallene gå så fort nedover igjen. Men igjen, IKKE måten å gjøre det på! Bare sånn at jeg har gjort det klart og tydelig.

Etter 95 kg satte jeg meg målet 90, noe som virket helt uvirkelig for meg. Skulle jeg virkelig veie under 90 kg? (Noe jeg ikke har gjort siden videregående.) Men 90 kg kom og gikk, og jeg kunne sette meg et mål med å veie 85 kg. Nå veier jeg, som nevnt over her, 84,3 kg. Noe som vil si at om litt over 4 kg vil jeg veie under 80 kg, for første gang siden ungdomsskolen.
Under 80 kg betyr også en annen ting, det betyr at jeg kan starte prosessen med å få fikset brokket. Noe jeg gleder meg VELDIG til.

For meg er det viktig å sette mål, jeg fungerer bedre hvis jeg kan jobbe mot noe. Det hjelper meg til å holde fokuset og holde motivasjonen oppe. Det hjelper også å sette seg flere mindre mål, som du kan nå fortere enn å bare ha et stort mål. Hver gang jeg oppnår et av målene mine motiverer det meg til å oppnå hovedmålet også 🙂

Hvordan mål har du satt deg i det siste?

~Guro~

 

Treningsklær

Nå som jeg har blitt så glad i å gå turer som trening fant jeg ut at jeg måtte ha noen ordentlige treningsklær.
Det finns masse utvalg når det kommer til treningsklær, men mye av det er ganske dyrt. Jeg har en singlet som jeg kjøpte på H&M for 50 kroner som jeg er veldig glad i, men singlet været er desverre slutt for i år. Derfor ble jeg velig glad da jeg fant disse klærne på Cubus for noen uker siden. Jeg betalte 49 kroner per del, og det er absolutt ikke dyrt.

11944997_10156056701755078_1369352741_n

Det er en svar tights, med en lomme bak ved korsryggen. Det er jo veldig kjekt, for det værste jeg vet når jeg er ute og går tur er hvis jeg må bære på ting. I denne lommen får bilnøklene og telefonen min fint plass.

Genseren er en fin gråfarge, og den sitter veldig fint på. Jeg er også veldig glad for at den er ganske lang så jeg går ikke og drar i den hele tiden. På ermene er det et hull hvor du skal ha tommelen din, noe jeg ikke ser helt poenget med, men det er jo litt kult 🙂

Jeg har noen flere treningsplagg, men de andre er mer sommer klær så det er jo disse to jeg kommer til og bruke nå i høst og i vinter.

Hva liker du og trene i?

~Guro~

Bariatric IQ app

I slutten av juni ble jeg kontaktet av en som jobber på Nordbariatric klinikken som lurte på om jeg ville sjekke ut en ny app de hadde. Det var en app for de som er gastric bypass/ sleeve opererte eller de som skal opereres. Jeg er veldig interessert i slike ting så jeg sa jeg skulle sjekke den ut.

Her er mine tanker om den, og en liten presentasjon av appen.

Ernæringspyramide

Tusen takk til Agne hos Nordbariatric som kontaktet meg angående denne appen, og tusen takk for den fine kjøleskapsmagneten min. 🙂

Legg igjen en kommentar hvis dere skulle ha noen spørsmål 🙂

~Guro~