En stor forandring

I dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle noen gode nyheter, men først så tenkte jeg å fortelle litt om hvordan dette skjedde.

I fjor dro Petter på ferie til Spania sammen med foreldrene sine. Da han kom hjem den 16.10.16 hadde jeg stelt i stand en overraskelse og vi forlovet vi oss. I år da Petter dro til Spania visste jeg at jeg ville overraske han med noe da han kom hjem, men hva kan egentlig slå en forlovelse?
Hvis dere følger youtubekanalen vår så vet dere kanskje at Petter og jeg har hatt planer om å flytte sammen en stund, men det har blitt utsatt pga kjøkkenoppussing og at vi må bestille klesskap fra Ikea. Ellers har jeg ikke noe sted å ha klærne mine.
Det jeg fant ut før han dro var at jeg ville overraske han med å flytte inn mens han var borte. Så det gjorde jeg, med god hjelp fra mamma og Pia.
Siden jeg ikke kunne vise noe eller snakke om flyttingen i vloggene (Petter ser på de, selv når han er på ferie, så lagde jeg en egen video der jeg dokumenterte flyttingen 🙂

Som dere ser i videoen ble det litt følsomt på mandag kveld da Pia og jeg hadde siste kvelden sammen som samboere, men vi er ikke lei oss for at jeg skal flytte sammen med Petter. Det er heller det at vi er litt triste for at vi ikke skal bo sammen lenger, hvis det gir noen mening.
Jeg er veldig glad for å ha flyttet inn til Petter, han ble også veldig glad, så gleder meg til veien fremover. Og Pia er veldig glad på våre vegne, bare sånn at det er sagt.

Pia og jeg skal fortsette å jobbe sammen med denne hobbyen vi har med bloggen og youtube, så vi kommer fortsatt til å se mye til hverandre. Vi er tross alt tvillinger og bestevenner, klarer meg ikke uten Pia for lenge 🙂

Så det var min gode nyhet, jeg har nå blitt samboer med drømmemannen og kunne ikke vært lykkeligere ❤

Ha en strålende dag videre ❤

~Guro~

Advertisements

Jeg har angst | En liten historie

Jeg satt på bussen til jobb da det skjedde. Det var en helt vanlig tirsdag, klokka begynte å nærme seg ni, og jeg var ikke den eneste som skulle med bussen den morgenen. Pendlere, skoleungdom, og pensjonister på vei til byen for å handle. Jeg hadde satt meg på vindussetet rett ved utgangen, akkurat som dagen før, og alle andre dager. Jeg har alltid en exit-plan, og på bussen er det å være så nærme utgangen som mulig.
Jeg hater å ta bussen, spesielt når jeg har tidligvakt. Da er bussen som regel full, og angsten danser rundt i kroppen. Det trenger ikke skje noe spesielt, den ligger der rett under huden hele tiden, og noen ganger klarer jeg ikke kontrollere den.
Det begynner i tærne – kan beskrives som en slags prikking. Så begynner skjelvingen. For meg resulterer det i at et av bena mine ikke vil holde seg i ro. Jeg mister følelsen i hendene, og de også skjelver. Så blir jeg varm og kald på en gang, og både fryser og svetter. Det er rundt dette punktet at panikken kicker inn, og jeg ender enten opp med å stivne eller flykte. På bussen er det alltid det siste. Med en skjelvende hånd, trykker jeg på den røde stoppknappen, og håper at jeg klarer å holde tårene unna til bussen har stoppet, og jeg kan gå av.

I dag var det en gjeng med gutter fra ungdomsskolen som startet det hele. Fire gutter, som har hele verden foran seg. Gutter som fortsatt tror at årene på ungdomsskolen er de beste årene i livene deres. De kom på et par stopp etter meg, den ene tøffere enn den andre. En med sekken slengt over den ene skulderen. En annen med tykk lue, selv om det bare er august og sommervarmen ikke har gitt seg ennå. Tredjemann lo høylytt av noe gutt nummer to sa, mens sistemann, han du finner i alle guttegjenger på ungdomsskolen – han som egentlig ikke har så mye til felles med dem, men som så gjerne vil høre til et sted, så han følger etter og ler når de ler, sier seg enig i hva de sier, men som så fort de har satt seg ned, titter ut av vinduet og drømmer seg vekk til hvor det nå enn er han heller vil være.

Innen denne gutten har betalt har benet mitt begynt å riste, og jo nærme de kommer, jo mer kaldsvetter jeg. Panikken vokser, og jeg må konsentrere meg om å puste. Ikke glem å puste.
De fortsetter bak i bussen – kule gutter som dem kan ikke sitte noe annet sted enn på bakerste rad. Der skal de sitte hele veien til skolen, og snakke om det kule gutter snakker om. Hvis ikke jeg hadde vært så opptatt av panikken som sprer ser til hendene og hodet mitt, hadde jeg hørt hva de egentlig snakker om. Gutten med sekken fortelle de andre om jenta han liker i klassen. Gutten som lo, takker kompisen sin for at han klarte å muntre han opp. Det er lenge siden han har hatt latterkrampe nå, siden ting er så ille hjemme. Gutten som ser drømmende ut av vinduet, tenker ikke på alle de stedene han heller ville vært, men sitter i stillhet og er takknemlig for at dette er vennene hans. Alle fire uvitende om damen noen rader foran dem, som kjemper mot panikken. Ingen av de har i det hele tatt sett på meg. Ikke ofret meg en tanke en gang. De er på bussen for samme grunn som meg, for å komme seg fra punkt A til punkt B. Og jeg? Jeg er den 32 år gamle damen som er redd for ungdommer – bare på grunn av mine egne opplevelser på ungdomsskolen.

—-

For noen uker siden la jeg ut en video der jeg snakket litt mer i detalj om angsten min. Fortellingen over er ikke en sann historie, men følelsene er ekte. Jeg er ikke flink til å forklare angsten, men har funnet at jeg beskriver det bedre med eksempler. Igjen så vil jeg understreke at dette ikke er en ekte hendelse, men de følelsene jeg beskriver er ekte. Hva som skjer med kroppen og hodet mitt når panikken kommer. Jeg er også redd for ungdommer. Jeg føler meg som en idiot når jeg skriver det, men det er sant. Jeg har sittet i gangen på jobben og ventet på Guro, isteden for å vente utenfor, fordi det satt tre gutter på en av benkene ved butikken. De gjorde ikke noe som helst galt, men jeg går rett tilbake til ungdomsskolen, og mobbeofferet Pia tar over. Innerst inne vet jeg at de ikke vill sagt noe til meg, mest sannsynlig ville de ikke lagt merke til meg i det hele tatt, men tankene tar over. Frykten og panikken tar over.
Dette er en side av angsten min. Det kan godt hende jeg gjør dette flere ganger. Skriver en liten historie for å prøve å forklare mer om angsten på den måten. Jeg samler også opp spørsmål til en q&a om angsten, og så fort jeg har fått nok spørsmål, skal jeg filme den. Har dere noe dere lurer på, så er det bare å spørre.
Jeg kommer nok også til å filme en del 2 av angstvideoen, for det var ting jeg føler jeg ikke fikk forklart nok i den forrige. Visse ting ble litt uklart for noen av dere, og jeg vil gjerne prøve å forklare det bedre. Det var det jeg prøvde på med dette også. Jeg elsker å skrive, og en av hobbyene mine er å skrive historier. Jeg har noen korte, men også et par lengre historier, som jeg en vakker dag drømmer om å gi ut på en eller annen måte. Mamma har fått lese det jeg har skrevet hittil, men hun er den eneste 🙂 Hun liker det hun har lest, men mamma er nok ikke den beste å spørre… Jeg kunne skrevet bok om den magiske søppelsekken, og hun ville støttet meg 🙂 Nei da, så ille er det ikke. Det jeg vil fram til, er at skriving er en måte for meg å slappe av på, og en et hjelpemiddel for å roe meg ned. Når jeg sitter med mac’en i fanget, og et tomt word dokument på skjermen, har jeg en hel verden åpen foran meg. Flere verdener faktisk. Jeg kan dra hvor jeg vil, besøke hvem jeg vil, og gå inn i univers som ikke finnes ennå. Mitt univers. Stedet jeg drømmer meg bort til når jeg vil være andre steder enn her – et sted der jeg ikke har angst og er redd for ungdommer.

~Pia

#Reklame | Hverdagsplanlegger fra Organized.no

Skrevet i samarbeid med http://www.organized.no
som har sendt oss disse planleggerne.
Bruk rabattkode «norwaytwins20» for
20% rabatt på et helt kjøp frem til 10.september.


Pia og jeg elsker og planlegge, vi har snakket om det før her på bloggen. Før brukte vi masse tid på å pynte planleggerne våre med klistremerker osv, men den hobbyen har vi falt helt ut av, noe som er litt trist, men sånt skjer. Vi elsker fortsatt å planlegge og da vi fikk disse hverdagsplanleggerne fra Organized.no skjønte vi fort at de ville passe fint til våre planleggingsbehov. 🙂 Hverdagsplanleggerne finnes i både A4 og A5, vi har A5.
De ligner de planleggerne vi brukte før, sidene er bra utført med detaljerte dagsoversikter og månedsoversikter. Den største, og beste, forskjellen er at det er ikke så mye tomrom hvor vi tidligere hadde måttet bruke klistremerker for å fylle ut dette tomrommet. (Pia og jeg er ikke så glad i tomrom…) I hverdagsplanleggeren fra Organized.no kommer dagsoversiktene heller med timesoversikt og en liten topp 3 liste øverst.


Her kan man skrive inn arbeidstider, skoletider eller viktige ting man må huske på i løpet av dagen. Organized.no har også en studentplanlegger som kanskje passer litt bedre for deg som går på skolen. I disse planleggerne finner du mye av det samme som er i de vi har, men det er også noen ekstra sider som er mer tilrettelagt for skolen, f.eks. eksamen- og semesteroversikter.

Vi liker veldig godt det enkle, men fine utseende på planleggeren. Og det er alltid kjekt med en slik «denne boken tilhører»-side i tilfelle man legger fra seg planleggeren et sted og glemmer den.


Jeg (Pia) har en jobb der vaktlistene blir satt opp med ukestall, så for meg er det nødvendig å ha en planlegger med ukenummer. Det har Hverdagsplanleggeren, og de har også ukenummer på årsoversikt. Kan ikke få sagt hvor irriterende det er hvis man har årsoversikter uten ukesnummer. Så en stor pluss i boka til hverdagsplanleggeren ( og en minus til kalenderen på iphonen for eksempel som ikke har ukestall. Eller er det bare jeg som ikke har klart og skru det på… Hjelp!)


Hverdagsplanleggeren går fra august 2017 til første uka i august 2018, så man har så og si et år i en planlegger, det beste hadde vel vært at den hadde vart ut august neste år, men det er kanskje bare oss som er litt små kresne.

Før hver måned får man 4 sider med månedsoversikter. Her har du en ruteoversikt over måneden, god plass til notater, du får sjekkliste og to små målsettingslister. Du har matplanlegger, budsjettplanlegger og plass til og skrive ned vaner som for eksempel trening eller fritidsaktiviteter. I de andre planleggerne vi har brukt før, har vi alltid brukt ruteoversikten til å markere jobbedager. Da pleier vi ha å en farge for Pia og en for Guro, og så kan vi begge skrive ned når vi jobber. En ting er å ha oversikt over når man jobber selv, men for oss som også driver med blogg/youtube sammen, så er det veldig greit å vite når den andre jobber også.

Så kommer vi til ukesoversikten, og som vi nevnte over her, er den veldig detaljert og fin. Man får også litt ekstra plass til å notere egne ting på, så hvis det er noe man savner av lister eller oversikte kan man skrive de selv.


Vi likte også veldig godt det at hver uke har et lite ordtak. Det er en morsom og kreativ detalj som gjør siden litt mer spennende. Vi har allerede bladd gjennom ukene og lest mange av de 🙂


Etter hver måned får man to sider med notater. Dette likte vi veldig godt, da vi ofte trenger å ta notater for hver måned når det gjelder favoritter, blogginnlegg eller videoer.
Det er også masse notatsider på slutten av hverdagsplanleggeren. Både prikkete (brukes ofte av de som driver med Bullet Journal, men kan også noteres på.) og linjerte.


Det var en gjennomgang av hva du får i hverdagsplanleggeren. Vi er veldig fornøyde med det den kommer med, vi får alt det vi trenger. Hvis det er noe du syns mangler, så har du jo nok av notatsider så du eventuelt kan lage de selv 🙂

I tillegg fikk vi med tre matplanleggere på egne ark, og to ark med treningsoversikt.


Vi gleder oss veldig til å begynne og planlegge, og neste uke kommer det en video der vi viser dere hvordan vi planlegger i disse nye planleggerne. (Når videoen er ute linker vi den her.)
Vi filmet en gjennomgang av hverdagsplanleggeren til youtubekanalen vår som du kan se her.

Tusen takk til Organized.no for de flotte hverdagsplanleggerne. Nå skal det planlegges! 🙂
Følg Organized.no på Instagram: @organized.no
Husk og bruke rabattkoden norwaytwins20 for 20% rabatt på hele kjøpet ditt når du bestiller på http://www.organized.no (Gjelder frem til 10.september)

Tusen takk for at du leste bloggen vår i dag. Ha en fortsatt fin dag. ❤

~Pia og Guro~

 

 

Jeg har angst

Å nei, jeg står i veien. Hvorfor ser de på meg på den måten? Hvor kom alle disse menneskene fra? Jeg vil hjem. Hvorfor kan jeg ikke bli liggende i senga hele dagen? Jeg skulle ønske jeg var hjemme. Kan noen få meg bort herfra? Det er andre folk på kinoen, best å bli hjemme. Jeg klarer ikke gå ut døra. Hjemme er best. Jeg klarer ikke dette. Jeg får ikke puste. Pia, rør på deg da! Ikke vær nær meg. Fort, gjem deg! Det er alt for mange mennesker her. Ikke legg merke til meg. Vær så snill, ikke legg merke til meg. Jeg er ikke her, jeg er ikke her. Nei! Hvorfor må jeg ha det sånn her? Hva skal jeg si til dem? Hvordan skal jeg forklare dette? Svimmel. Kvalm. Usikker. REDD.

Okay, Pia. Trekk pusten dypt. Sånn ja. Inn…. Ut…. En gang til. Inn…. Ut…. Pust!

Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal klare å forklare dere noe som helst når det kommer til angsten min. Jeg har begynt å skrive dette blogginnlegget i håp om at det skal hjelpe meg å filme videoen dere får se senere i blogginnlegget. Jepp. Jeg skriver dette før jeg i det hele tatt har filmet videoen.
Jeg har et notat på telefonen min der jeg har skrevet ned ting jeg må huske å snakke om i videoen, så det er ikke nødvendigvis at jeg ikke vet hva jeg vil si, men hvordan jeg skal si det.

Det første, og absolutt viktigste, er at dette er MIN erfaring med angst. Dette er sånn MIN angst er. Alle opplever angst annerledes, så om mine erfaringer ikke er helt like dine, betyr ikke det at en av oss ikke har angst. Det betyr at vi opplever den annerledes.

————————-

Så langt kom jeg, lørdagskvelden jeg satt her for meg selv og prøvde å sette ord på disse følelsene. Nå har jeg filmet videoen. Den er redigert og klar til å bli delt med dere. Jeg vet ikke om jeg har klart å forklare det på en bra måte, men det er det beste jeg fikk til. Dette var aldri en video jeg kom til å bli 100% fornøyd med, og det er heller ikke en video der jeg fikk tatt med alt jeg ville si. Da hadde den blitt flere timer lang, og den er lang nok som den er. Har dere spørsmål, eller noe dere vil at jeg skal utdype nærmere, kan jeg gjerne filme en q&a eller del 2 senere.

Det var ufattelig vanskelig å finne en måte å forklare angsten min på, og løsningen ble å gi dere eksempler. Har gjort så godt jeg kan med å forklare de verste angst/panikkanfallene mine, og håper det kan gi dere et lite bilde av hva jeg prøver å kommunisere. Det er mange flere tilfeller der angsten har midlertidig vunnet, men fant ut at det er best å begynne med de verste.

Jeg gir også noen eksempler på hvem som hjelper meg , og selv om jeg bare nevnte noen, så er alle vennene mine en stor hjelp. Bare en melding fra en av dem kan gjøre dagen bedre, og det betyr veldig mye for meg når Helene tar med seg begge ungene for å få kjørt meg på jobb. Iselin er så flink på å gi komplimenter, og Christine lyser opp dagen min med herlige snapchat-bilder av gutta mine (de er selvfølgelig mest Christine og Kenneth sine, men også litt mine) 🙂 Vennegjengen vår har de nydligste ungene i verden, og jeg blir så glad når jeg får snap av Iselin, Helene og Christine, for da får jeg et glimt av ungene 🙂

Jo mer jeg tenker på videoen, og hva jeg snakket om, jo mer kommer jeg på som jeg skulle tatt med. Derfor er det nok ikke umulig at jeg filmer en del 2 uansett.
Det er bare litt over et år siden at jeg innrømmet til meg selv at jeg har angst, og sa det høyt for første gang, men jeg vet også veldig godt at det er noe jeg har slitt med lenge. Ikke i like stor grad som i dag, for jeg vet at det ble verre etter at jeg bodde i Newcastle. Jeg merket det mer og mer mens jeg bodde der, og da jeg kom hjem igjen, merket jeg det da skolen begynte igjen. Siste året på høgskolen ble et tøft år for meg, men for å være helt ærlig visste jeg ikke hva det var. Jeg visste ikke hva angst var, og hadde aldri hørt noen snakke om det. Det er derfor det er viktig for meg å snakke om det nå. Jeg vil spre budskapet jeg hadde trengt på den tiden. Tenk om det at jeg nå har fortalt dere litt om min angst, kan gjøre at noen andre spør etter den hjelpen de trenger? Om det er fra legen sin, foreldrene, eller venner. Hvis du trenger det, snakk med noen! Det er okay å innrømme at man trenger hjelp.

«Having someone help you doesn’t mean that you failed. It just means that you’re not in it alone» – Eric Messer (i filmen Life as we know it).

Jeg har alltid likt den replikken, så ville inkludere den til dere også. Det tok meg lang tid før jeg lærte meg at det er sant, og på mange områder driver jeg fortsatt å lærer det. La andre hjelpe deg, la de være der for deg. De bryr seg om deg, og at du har det bra – akkurat som du bryr deg om dem, og vil være der når de trenger deg.

Jeg har så vidt snakket med legen min om problemet, og hun ble ikke veldig overrasket tror jeg. Jeg må tilbake og snakke med henne en gang til, for da jeg var der sist, og nevnte det for første gang, var jeg der for noe helt annet, så vi hadde ikke så god tid. Jeg vet ikke om behandling er det rette for meg, men kanskje jeg kan finne noen metoder som hjelper meg å takle det verste av det. Det viktigste er å fortsette å snakke om det. Jeg blir bare mer og mer inspirert av andre som snakker om viktige temaer, og de fortjener en stor takk. Takk for all inspirasjonen.

Takk til Maria som lærte meg at noen ganger må vi være sterke for oss selv, før vi kan være det for andre. At selv om noe er vanskelig å snakke om, så må vi bruke den stemmen vi har, og kanskje nå ut til andre som også vil prate.
Takk til Nellie, som er en av de som ga meg mot til å snakke om dette, for hun viste meg at jeg er ikke alene. Å se hennes youtubevideoer, har gitt meg noen å se opp til, og inspirasjonen til å bruke youtube/blogg til å snakke om det som er viktig for meg.
Takk til alle de andre vennene mine som viser hensyn, og passer på meg. Jeg er så glad i dere.
Takk til familien min, som alltid er der for meg, og er glad i meg uansett hva jeg sliter meg.
Og så er det Guro da, som jeg ikke klarer å finne ord til å takke en gang, så jeg bare håper ho vet hvor glad jeg er i ho, og hvor mye jeg setter pris på kjøringen, og hjelpen hun gir meg når ting blir ille.

Nei huff, nå ble det følsomt her da. Dere vil sikkert se videoen – det er jo kanskje derfor dere er her 🙂 Før jeg setter inn videoen, må jeg også si en stor takk til alle dere som ser på videoene våre, og leser bloggen. Uten støtten deres, og de veldig koselige tilbakemeldingene dere gir oss, hadde jeg ikke vært modig nok til å filme videoen en gang.

Linker:

Vlog – Første gang jeg nevner angsten
Angstanfall på startkurset
Vlog med angstanfall
Mamma glemmer meg

Håper ikke videoen er for rotete, og at dere skjønner litt av hva jeg prøver og forklare dere.

Ha en fortsatt fin dag.

~Pia~

Juni Bloggserie | Uke 4 | Vi bruker Synnøves System | Bilen

Det er nå tid for å ta for oss et sted som alltid er rotete, nemlig bilen. Uansett hva jeg gjør klarer jeg ikke holde bilen ryddig. Det ser faktisk ut som om jeg har bodd i den i flere uker. Så når jeg så at Synnøves System hadde et avsnitt om hvordan man kunne få det ryddig i bilen visste jeg at dette måtte bli en av videoene i denne bloggserien.
Så her er noen fine tips til hvordan man kan rydde i bilen.

Uke 1: Versting-lista
Uke 2: Badet
Uke 3: Klesskapet

Nå er det bare en uke igjen av denne bloggserien, og det har vært veldig morsomt å bruke Synnøves System for å få litt mer orden i livene våre 🙂

Takk for at du leste bloggen vår ❤

~Guro~

 

Kjære fotgjengere

Kjære fotgjengere, ja dere som er ute og rusler langs gatene her i Moss, og sikkert mange andre steder også, men kan bare snakke ut i fra min erfaring her i Moss.

Vær så snill og gjør meg en tjeneste…

Slutt og småjogg over fotgjengerfeltet. Jeg ser alt for mange, både gamle og unge, som får det veldig travelt når de skal over veien. Mange vinker og takker, noe som bare er hyggelig, og så småjogger de over til andre siden av veien.
Det er faktisk min plikt, som sjåfør, og stoppe for dere. Dere kan bruke akkurat så lang tid dere vil. Om dere velger og krabbe over eller stoppe halvveis for en liten, spontan piknikk, så MÅ jeg vente til dere har krysset veien før jeg kjører videre.
Jeg syns det er trist at mange av dere stresser over veien fordi sjåførene skal få kjøre videre. Jeg har tid til at du kan GÅ over veien, jeg har tid til å vinke eller nikke tilbake til deg, jeg har rett og slett tid. Fordi jeg vil, og fordi jeg må.

Så kjære fotgjengere, neste gang du skal over veien, gå rolig og forsiktig over veien med hodet høyt. Dette er din rett. Kanskje du til og med vil snu deg å hilse til sjåføren og h*n kan hilse tilbake. 🙂

Ha en fin helg alle sammen ❤

~Guro~

Juni Bloggserie | Uke 2 | Vi bruker Synnøves System | Badet

Nå som vi har gått gjennom versting-lista, beveger vi oss inn på badet. Badet er kanskje ikke det rommet i huset som er verst, men det trengs alikevel litt orden der. Igjen skal vi bruke Synnøves System ( av Synnøve Skarbø) og den kan du kjøpe, for eksempel, her.

Hvordan er det på badet ditt? Kunne du trengt og følge disse stegene for å få mer orden, eller har du dine egne punkter som hjelper deg til og holde orden?

Ha en kjempe fin dag ❤

~Guro~

Juni Bloggserie | Uke 1 | Vi bruker Synnøves System | Versting-lista

Tiden er kommet for å prøve og få orden her hjemme. Jeg sier prøve for vi lover ingenting. Rotehuene Norwaytwins er kanskje kommet for å bli, men vi skal gjøre vårt beste.

Før jul fikk vi høre om den nye boka til Synnøve Skarbø, Synnøves System, en bok om hvordan få orden i hverdagen. Mamma holdt faktisk på å kjøpe den til oss til jul, men lot være for hun ville ikke fornærme oss 😀
Etter jul kjøpte jeg den og her er vi, klare til og ta fatt på den rotete hverdagen. Vi begynner med en video der vi tar for oss de tolv tingene på versting-lista. Vi viser hvilke av punktene på lista vi gjør og de vi ikke gjør. Vi var faktisk ikke så ille som jeg trodde 😀

Hvis du syns klippet med barberingen virket rart, se vår PCOS video her.
Man kan kjøpe boka flere steder i butikk eller på nettet, for eksempel her

Tusen takk for at du tok turen innom i dag og ble med på det første steget til våre mer ryddige liv 😀

Ha en god Pinse helg alle sammen ❤

~Guro~

Noe vi ville prate om | PCOS

Pia og jeg har lenge hatt lyst til å lage en video om dette, men har ikke helt klart det for vi syns det er litt vanskelig å prate om. Det er flaut, og det er noe vi har i bakhodet hele tiden, men vi vet at vi er ikke de eneste som har denne sykdommen så vi hadde veldig lyst til vise at det er greit og snakke om flaue ting også.
Derfor satte vi oss ned, skrev ned de punktene vi ville ha med og snakke om i videoen og så skrudde vi på kameraet og snakket i vei. Vi forteller om alt, til og med den siden av PCOS vi absolutt hater, men alt skulle frem.

Hvis du vil lese mer om PCOS kan du gjøre det her. Vi vet jo hva sykdommen går ut på, men er ikke så veldig flinke til og forklare det 🙂

Vi la ut denne videoen på onsdag og vi vil gjerne takke for alle de flotte kommentarene vi har fått, og takke for hvor mange av dere som deler deres erfaring med PCOS ❤ Det betyr veldig mye for oss.

~Guro~

Månedens Favoritter | Mars 2017

Oi, oi, oi, denne måneden hadde vi mye å prate om når det gjelder favoritter. Ikke bare hadde vi en del favoritter begge to, men vi kan begge to skravle så dette tok litt tid. Pia brukte over 4 timer på å redigere den, så det sier jo litt 🙂

Beauty:
Garnier Respons Shampoo
Aussie Dry Shampoo
Formula 10.0.6 Deep Down Detox Mud Mask
Garnier Dagkrem
L’Oreal Serum og dagkrem
No7 Nattkrem
Elizabeth Arden Eight Hour Cream
Être Belle eyeroller
Sminkekoster
Yves Rocher Sexy Pulp Mascara
Lorac Pro Mega 3 Palett
L’Eau De Rose parfyme
Revlon Ultra HD Matte Lip Color
Vår Revlon First Impression video

Musikk:
Jeremy Jordan – It’s All Coming Back To Me Now

Film:
Vår Beauty and The Beast review

Random:
«Jævla Homo» artikkel
«Jævla Homo» genser i NRKbutikken
Norwaytwins tester Gobi
Nellie sin video
Livesending med Helle

Hjelpes, her var det mye greier 🙂 Dette ble en veldig lang video, men vi er så glad i å dele med dere hva vi har likt hver måned så det får bare bli sånn. Hehe.

Hva er noen av dine favoritter denne måneden?

~Guro og Pia~