Noe vi ville prate om | PCOS

Pia og jeg har lenge hatt lyst til å lage en video om dette, men har ikke helt klart det for vi syns det er litt vanskelig å prate om. Det er flaut, og det er noe vi har i bakhodet hele tiden, men vi vet at vi er ikke de eneste som har denne sykdommen så vi hadde veldig lyst til vise at det er greit og snakke om flaue ting også.
Derfor satte vi oss ned, skrev ned de punktene vi ville ha med og snakke om i videoen og så skrudde vi på kameraet og snakket i vei. Vi forteller om alt, til og med den siden av PCOS vi absolutt hater, men alt skulle frem.

Hvis du vil lese mer om PCOS kan du gjøre det her. Vi vet jo hva sykdommen går ut på, men er ikke så veldig flinke til og forklare det 🙂

Vi la ut denne videoen på onsdag og vi vil gjerne takke for alle de flotte kommentarene vi har fått, og takke for hvor mange av dere som deler deres erfaring med PCOS ❤ Det betyr veldig mye for oss.

~Guro~

Søndagstur på Alby

img_4302

Mamma og jeg hadde gjort avtale om å gå tur i dag, og selv om det snødde, så holdt vi den. Jeg må bli flinkere til å gå tur, hvis jeg skal gå  ned i vekt, pluss at det er faktisk veldig deilig å komme seg ut litt. Jeg har innsett at det fins egentlig ikke en god unnskyldning for meg å ikke gå tur. Jeg har ingen skader eller noe sånt som hindrer meg, så det er ingen grunn til at jeg ikke kan gå tur. Regner eller snør det, så får jeg kle på meg litt ekstra. Ut skal jeg 🙂

Det hjelper å ha noen å gå sammen med. Mamma og jeg kledde godt på oss godt i dag, og så gikk vi Framnes – Alby. Det er en fin runde, og som vi har sagt mange ganger, så er det så fint på Alby. Jeg syns faktisk det er enda finere om vinteren når det er snø. Man kan si hva man vil om snø – at det er fint, slitsomt, osv. Personlig syns jeg det er veldig pent med snø, så lenge snøen er kram og legger seg ordentlig. Når det bare blir slafs, er det ikke noe koselig.

img_4310 img_4308

Det var overraskende mye folk ute i dag, så vi var ikke de eneste som trosset snøværet. Da vi parkerte på Framnes var det mange biler der, og vi møtte mange på stia også. Da vi kom tilbake nesten 1 1/2 time senere, var det bare et par biler igjen.

img_4312

Noe av det beste med å gå tur er følelsen man får når man kommer inn igjen. For det første, på dager som dette, er det godt å komme inn i varmen igjen 🙂 Det andre er følelsen av å vite at du har gjort noe som er bra for deg. Jeg husker følelsen godt fra jeg trente fast for noen år tilbake. Man er sliten, men det er deilig sliten. Sliten av den typen at du vet du har gjort noe for å bli det, og det gir en slag mestringsfølelse. Vanskelig å forklare egentlig, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener 🙂

Det kan se om som det har sluttet å snø nå, og de driver og måker på gata utenfor. Vinteren har kommet til Moss, og jeg har egentlig ikke noe i mot det.

img_4304

img_4315

Her i huset forbereder vi oss til operasjonen til Guro i morgen, så vi skal rydde litt her, og så er det tidlig kvelden. Vi må opp tidlig i morgen, og det blir nok en lang dag.

Ha en fortsatt fin søndagskveld.

~Pia~

Mat på mandag | Proteinbrød

Som dere vet er Guro gastric sleeve operert, og jeg skal også opereres en eller annen gang i 2017 (vet ikke helt når ennå). Etter en operasjon av denne typen, så er det veldig viktig å få i seg nok proteiner, og vi leter hele tiden etter mat med ekstra proteiner i seg. Det finnes mange forskjellige produkter som er proteinrike, og vi kan gjerne skrive et blogginnlegg om dette en gang også. I dag skal det handle om noe du kan bake selv, og som er veldig godt.

Vi er veldig glad i å spise havregrøt eller smoothie til frokost, men til lunsj smaker det godt med brødmat. På bloggen til treningsfrue fant vi oppskriften på et proteinbrød, og det er det vi har laget i dagens video. Les blogginnlegget hennes her.

Oppskriften:
1 boks cottage cheese
1 neve mandler
4 egg
1 ss honning
1 ts bakepulver
150 g havregryn
1/3 kopp gresskarskjerner
1/3 kopp solsikkekjerner

Tusen takk til treningsfrue.no for en flott oppskrift. Brødet smaker kjempe godt.

~Pia~

Pias vektreise | En oppdatering

Startkurset har startet. Ja, jeg kunne skrevet startkurset har begynt, men litt moro må jeg jo ha. Jeg liker å starte blogginnleggene mine med litt dårlig humor, for da senkes forventningene deres til både meg og det jeg skriver. Nei da, dette blir kjempe bra 🙂

Faktisk så er startkurset godt i gang nå. Så godt i gang at det er siste kursdag om en uke. Hadde startkurs #11 i dag. Det har vært 9 kurs, en infodag og en dag med svømmetrening.
Jeg har valgt å ikke lage video etter hvert eneste kurs, bare fordi det ville ikke vært nok å prate om hver gang. Det jeg har gjort er at jeg har pratet om det i vloggene på mandagene (hvis dere ikke følger oss på youtube, så lagger vi ut videodagbok hver dag). I vloggene snakker jeg om temaet vi tok for oss den dagen, og mine tanker og opplevelser fra kursdagen. Hvis dere vil se dem, lager jeg en liste under her med videoene, så kan dere klikke dere inn på en og en:
Startkurs #1
Startkurs #2
Startkurs #3: Jeg gikk glipp av dette kurset fordi vi var på ferie
Startkurs #4
Startkurs #5 (Jeg hadde angstanfall på kurset)
Startkurs #6 (Infodag)
Startkurs #7
Startkurs #8
Startkurs #9: Svømming – jeg måtte jobbe og fikk ikke vært med
Startkurs #10
Startkurs #11: Dette er i dag, så vloggen er ikke lagt ut ennå.

Jeg filmet en video etter første startkurset, og så vil jeg filme en video etter at det er ferdig som en slags oppsummering. I dag vil jeg egentlig bare skrive litt om tankene mine så langt, siden jeg føler jeg har vært for dårlig til å oppdatere dere som bare leser bloggen vår.

Ut ifra hva Guro har fortalt så visste jeg at det er mye å få ut av disse kursdagene. Jeg husker veldig godt hvor fornøyd Guro var med sitt kurs, og jeg håpet selvfølgelig at jeg ville få samme positive opplevelsen med dette, og det fikk jeg. Det er rart hvor godt det er å sitte i det rommet sammen med disse 16 menneskene hver mandag. Jeg kommer virkelig til å savne med når kurset er over, men vi har lagd oss en facebookgruppe, så vi holder kontakten der.
De første gangene var jeg veldig ukomfortabel, som jeg alltid er på nye steder med nye mennesker. Lurer på om jeg alltid kommer til å ha det sånn.
Etterhvert som mandagene gikk ble jeg litt tryggere, og tilslutt overrasket jeg både meg selv og de andre ved å rekke opp handa. Jeg hadde noe jeg ville dele.
Det som inspirerte meg var at en av de andre deltakerne fortalte om noe vanskelig i sin vekthistorie. Jeg tok motet til meg og fortalte om mormor. Det er vanskelig å snakke om, men jeg vet hvor nødvendig det er. Jeg har ikke godt av å holde alt inne.

Jeg får en ganske kraftig reaksjon av å prate i gruppa. Hjertebank, svetter og skjelver. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg utsetter meg selv for det, men svaret er egentlig ganske enkelt. Hvis jeg skal få så mye som mulig ut av dette kurset, må også jeg jeg dele ting. Jeg lærer ikke nok av å bare høre på de andre dele sine erfaringer, jeg må delta selv også. Jeg gjør så godt jeg kan med å bli flinkere til å prate. De neste gangene etter det var jeg stille igjen, men så kom noe over meg, og jeg hadde en kursdag der jeg snakket tre ganger. Jeg gjentar…3 ganger!! Det høres sikkert rart ut for noen at jeg holder tellinga, men når man er vant til å være helt stille, og faktisk livredd for å si noe, så blir det fort til at man teller. Som regel i situasjoner som dette, pleier jeg å gjøre meg så liten som mulig i håp om at ingen ser meg. Akkurat som jeg gjorde på videregående.

Jeg skjønner hvorfor startkurset er så viktig. Det er en stor forandring jeg skal gjennom, og for å få de beste sjansene til å lykkes, er det viktig med forberedelser. Det er mye på en gang, og mange forandringer. Uansett om du velger opphold på Nimi eller gastric sleeve/bypass, er det en total omvending av livsstil og tenkemåte, og for oss som har sittet fast i denne livsstilen store deler av livet, er det ikke bare å snu seg rundt, og så er alt greit. Derfor er disse ukene med kurs så verdifulle. Vi kan ta for oss forandringene litt etter litt. Hvis vi begynner tidlig med å gjøre små justeringer i livsstilen, blir ikke operasjonen et så stort sjokk. Det er hvertfall sånn det var for Guro, og jeg prøver på det samme.

Min første forandring, og største utfordring, er å spise frokost hver dag. Jeg er ikke et frokostmenneske i det hele tatt. Jeg vil faktisk gå så langt å si at jeg hater å spise frokost i ukedagene – helgene er litt enklere. Det er ikke fordi jeg ikke er sulten om morgenen, men fordi jeg har absolutt ikke lyst på mat når jeg nettopp har stått opp.
Å spise frokost hver dag var det første jeg skrev opp på handlingsplanen min, og det har jeg klart. Det er lettere å spise frokost når jeg skal på jobb, for da vet jeg at jeg trenger den ekstra energien. Mer om måltidene mine kan dere lese om i blogginnlegget jeg skrev for litt siden: Vanskelig med måltider.

Som sagt så er det bare en kursdag igjen, og så er startkurset over. Det er rart hvor fort det har gått. Det er både trist, skummelt og godt å tenke på. Jeg kommer til å savne å se kurs-kameratene mine hver mandag. Det er litt skummelt at denne delen nå er over, og det neste er time hos kirurgen, samtidig som det også er spennende og noe jeg gleder meg til.

Jeg har hatt en fin høst på startkurset, og nå gjenstår bare en hel del jobbing fra min side, men det er en veldig positiv jobb jeg har foran meg, og jeg gleder meg til å fortsette.

-Pia-

Er du klar over hva du har gjort?

Til deg som mobbet oss

Kanskje du vet det er deg jeg snakker til, kanskje ikke. Du ertet jo bare litt, så det er ikke meg ho snakker til…. Jo, det er det.
Jeg vet ikke om du mente å være slem, eller om du slet med ting selv som gjorde at du tok det utover oss. Man kan aldri vite hva som foregår i hodet til folk, men en annen ting du aldri kan vite er hva nettopp dine ord gjør med andre. Er du klar over hvor vondt det gjorde hver gang du kalte meg feit, stygg eller en av de utallige andre tingene du sa? Er du klar over hvor mye knuten jeg hadde i magen vokste hver gang jeg hørte deg le? Var det meg du lo av denne gangen også?

Jeg har tenkt en del på dette i det siste, for jeg trodde helt ærlig at jeg hadde lagt mye av det bak meg, men det har jeg ikke. Jeg blir fortsatt ungdomsskole-Pia når jeg hører navnet ditt, eller ser noe som minner meg om deg. Ja, vi blir voksene, men vi bærer det med oss! Det DU kalte meg på barne- og ungdomsskolen er fortsatt en stor del av hvem jeg er, og ordene ringer i hodet mitt hver dag. Hvorfor er jeg ikke bra nok sånn som jeg er? Hvorfor hadde jeg vært så mye mer verdt for deg hvis jeg var tynnere, penere eller kulere? Kan du helt ærlig svare på disse spørsmålene? Hva gjorde at du var så mye mer verdt enn meg?

Er du klar over at jeg fortsatt forventer å bli mobbet av alle jeg møter? At jeg ikke liker å møte nye mennesker for jeg er livredd for at de vil se det du så. Jeg gjør meg så usynlig som mulig, og håper på å komme meg gjennom dagen usett. Er du klar over at et rom fullt av mennesker er nok til at jeg får panikk og flykter?

Vi ble ikke mobbet på videregående, men DU var med meg hver dag. Du gjorde meg usikker og redd, og det resulterte i at jeg satt der i hjørnet mitt og snakker med så få folk som mulig. Er du klar over at takket være deg, vet jeg navnene til de jeg gikk i klassen til, men jeg kjenner de ikke. Hvor mange vennskap robbet du meg for? Jeg fikk venner – gode venner, som fortsatt er vennene mine i dag, men jeg turte ikke snakke med de andre i klassen. Du tok fra meg det.

Skolen skal være en positiv opplevelse. Det er meningen at man skal glede seg til å gå på skolen. Man skal lære, leke, le og leve. Du tok fra meg det. Du gjorde skolen til et mareritt, og jeg ville heller være hjemme enn å dra på skolen og møte deg. Du gjorde meg redd og lei meg. Hvem ga deg retten til det?

Jeg kunne ikke gjøre noe riktig i dine øyne. Jeg hadde ikke de riktige klærne, jeg var ikke kul nok, og jeg fikk gode karakterer. Når ble det en negativ ting? Er du klar over at du ødela det også? På videregående sa jeg aldri noe i timene. Tenk om jeg kunne svaret? Da ville jo klassen min kalle meg skolelys igjen, akkurat som du gjorde. Eller hva om jeg svarte feil? Da ville de le av meg, akkurat som du gjorde. Skolelyset svarte feil. Er du klar over hva jeg gjorde i stedet? Jeg holdt kjeft. Jeg rakk aldri opp handa, og hvis læreren spurte meg direkte sa jeg alltid at jeg ikke visste svaret. For å slippe og bli spurt, gikk jeg til læreren før timen, løy og sa at jeg ikke hadde gjort leksene. Jeg ville heller at han skulle tro jeg ikke gjorde leksene mine enn å spørre meg. Det resulterte i dårligere karakterer, og jeg var ikke lenger det skolelyset du kjente. Jeg var ikke en gang en person jeg kjente.

Er du klar over synet du har gitt meg på mennesker? Jeg tror automatisk at de tenker noe stygt om meg, og det er ufattelig urettferdig av meg. Pga deg, tror jeg alle er slemme, og når jeg går ute blant folk, klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn hva de tenker om meg. Hvis noen lar blikket hvile på meg i mer enn ett sekund, er jeg overbevist om at de tenker noe stygt om meg, og jeg vil vekk. Hva gir meg rett til å legge den slags oppførsel på andre mennesker? Jo, det er deg. Du gjorde dette mot meg.

Du trenger ikke mobbe noen i flere år for at det skal ha konsekvenser. En gang er nok – et ord er nok. Jeg ble allerede mobbet hver dag, og selv om du kanskje ikke visste det, så var din kommentar nok til å gjøre skade. Hvorfor skal vekten min ha noe med at du vil ha kontakt med meg igjen? Betydde jeg så lite for deg de årene vi var venner? Mobbing bør ikke være verbalt heller. Utestengelse kan være like skadelig, og følger oss på samme måte som ordene dine.

Jeg skriver ikke dette for at du skal bli lei deg, jeg skriver dette for at sånne som deg skal våkne opp og forandre seg. DU i dette innlegget er ikke bare en person, men alle som har mobbet oss, og nå representerer du alle andre som mobber også. Vi kan ikke forebygge mobbing bare ved å ta oss av ofrene, vi må få mobberne til å forstå også. Er du klar over hva ordene dine gjør med de du sier de til?

Vi blir alle voksene etterhvert, men utfordringen er å oppføre seg voksent. Jeg fikk et spørsmål en gang om jeg hadde tilgitt de som mobbet meg, og jeg svarte et klart nei. Jeg kan ikke tilgi deg, ikke før jeg vet at du ikke er den personen lenger. Det kan godt hende det er galt av meg, men jeg må få noe bevis på at du vet at det du gjorde var galt. Jeg har sett det hos noen av dere, og det er jeg glad for. Jeg liker å tro at oppførselen din tilhører fortiden, og at du i dag er voksen. Da er det lettere å tilgi deg, men en ting vil jeg ha klart og tydelig. Jeg tilgir ikke for din skyld, men for min. På en eller annen måte må jeg klare å legge deg bak meg, og derfor tilgir jeg deg. En del av meg holder fast ved hva du har gjort mot meg, og den delen syns ikke du fortjener å bli tilgitt. Ikke før du har tatt ansvar for hva du gjorde, og det vet jeg at aldri skjer, så jeg gjør alt JEG kan for å tilgi deg – for min skyld.

Noe annet jeg gjør for min skyld er å snakke om det. Jeg sier aldri navnet ditt, men jeg prater om hva jeg har vært gjennom. Det er ikke sunt å holde sånne ting inni seg for lenge, og min terapi har blitt å snakke om det. Kanskje noen andre som går gjennom det samme får trøst av å vite at de ikke er alene. Andre har gått gjennom det samme. Kanskje noen leser dette og tenker to ganger før de sier noe slemt til klassekameraten sin i morgen. Hvis jeg kan hjelpe bare et menneske ved å fortelle min historie, så var alt sammen på en måte verdt det.

For meg har redningen vært Guro, familien og vennene mine. Jeg tar trøst i at de ser noe i meg, som du og jeg aldri klarte, og det hjelper meg til å se det nå. Ser du hvordan andres positive ord hjelper meg i motsetning til hvordan dine ødela meg?

Er du klar over hva du har gjort? Hva dine ord og handlinger gjorde med meg – hva de fortsatt gjør? Nei, jeg tror ikke det.

-Pia-

Vanskelig med måltider

La oss (og med oss mener jeg meg selv) være helt ærlige. Det er jo ikke akkurat som om jeg ikke deler alt om denne vektreisen med dere fra før av, så det blir jo bare teit om jeg skal begynne og skjule ting nå.
Det er en grunn til til at jeg sitter i situasjonen jeg er i – overvektig. Jeg er altfor glad i mat. Godteri og sånne ting har aldri vært det største problemet. Kanskje da jeg var liten, men ikke nå. Problemet er maten – jeg elsker mat. Jeg spiser for mye, for sjeldent, og for lite grønnsaker. Man skulle jo tro at en person som liker å spise ikke ville ha problemer med å få i seg 5-6 måltider om dagen (3 hovedmåltider: frokost, lunsj, middag + 2 mellommåltider), men det har jeg.

La oss begynne med frokosten. Jeg har nevnt flere ganger at jeg ikke er noe frokostmenneske, og det går ikke så mye på frokostmaten, men det at jeg sjelden har lyst på mat om morgenen. Jeg er faktisk ganske glad i frokostmat. Hvis jeg har fri i helga, spiser jeg gjerne frokost jeg, men da har jeg sovet lenger, og skal jo innrømme at noen ganger blir det frokost rundt lunsjtider i stedet.
Det er ikke så ofte jeg spiser brød, for det blir jeg veldig fort lei, men er derimot veldig glad i knekkebrød. I det siste har jeg hatt helt dilla på knekkebrød med paprika og løk philadelphia ost på. Det har vært frokosten min hver dag denne uka.
Ellers til frokost er jeg glad i havregrøt og smoothie. Vi har alltid frossen frukt i fryseren, og når bananene blir brune (hvis vi ikke rekker å spise de opp), deler vi dem i biter og legger de i fryseren i porsjonsposer – klare til smoothie bruk.

Mellommåltidene er nesten vanskeligst å få i seg, men enklest å velge hva jeg skal spise. Vi har en del barer liggende, og abonnerer på noen snacksbokser der vi alltid for gode mellommåltidsalternativer.
Det går mye i frukt, og da mest bananer, men jeg liker også pærer og epler veldig godt. Usaltede nøtter er også bra.

Så er det middagen da. Det er her det virkelige problemet kommer inn. Det er så lett å velge de samme middagene hele tiden. Guro og jeg prøver virkelig å spise varierte middager, og er ganske flinke til å lage matplaner på søndagen, som da er for den kommende uka. Vi syns det hjelper oss å spise variert, og så handler vi inn det vi trenger i begynnelsen av uka, og slipper å dra i butikken hver dag. Det er alt for mange fristelser i butikken. Jeg må hvertfall ikke dra i butikken sulten, det er farlig det!
Jeg prøver nå å være flink og tenke på tallerkenmodellen når jeg spiser middag. Det betyr at 2/4 av tallerken skal være grønnsaker, 1/4 kjøtt,fisk eller kylling, og 1/4 pasta eller poteter. Vi bruker også søtpotet i stedet for vanlig poteter – det skal visst være sunnere. Vet ikke helt om det er sant eller ikke, men en ting er sikkert. Det er bedre smak i søtpoteter 🙂
Jeg lærte også et veldig godt tips av en på startkurset mitt, og det er å ikke bruke middagstallerken, men en frokosttallerken. Da spiser du mindre, men det ser fullt ut på tallerken, så du lurer øynene dine litt, og deretter hjernen 🙂 Her bruker man alle hjelpemidlene man kan lære seg 🙂
Jeg er ikke spesielt glad i fisk, men hvis jeg skal spise det, liker jeg laks og ørret. Kan også spise røkt laks, og favorittmiddagen min med røkt laks er noe Guro lager. Søtpotetfries med posjert egg og røkt laks…. Nam nam 😀 Fisk er også godt i wok (noe som er noe av det beste jeg vet), og jeg er også veldig glad i skalldyr. Scampi og pasta er en veldig god kombinasjon. Siden pasta ikke er av det sunneste du kan få tak i, har Guro og jeg også der funnet et alternativ. Vi hørte om dette fra USA, og det heter brown rice pasta. Vi har ikke sett det i Norge ennå, men vi kjøper det i Sverige, og det er veldig godt 🙂 Det jeg har lært er at det finnes gode alternativer til ting, man må bare villig til å legge i litt jobb for å finne dem 🙂 Jeg vil selvfølgelig fortsette å dele nyttige tips jeg kommer over 🙂

De to siste dagene har jeg faktisk fått i meg de måltidene jeg skal, så jeg tror jeg har funnet løsningen på problemet. Hvis jeg jobber 10 timer hver dag, er det faktisk lettere å få inn alle måltidene 🙂 Nei da, kan jo ikke det heller, men jeg håper jeg kan fortsette å være flink framover også.

Ha en fortsatt fin dag alle sammen, og hvis dere har noen tips, så kom med dem. Er alltid interessert i å lære nye ting 🙂

-Pia-

Pias vektreise #5 | Startkurs nr 1 | Forventninger

Det er rart, for jeg husker veldig godt da Guro begynte på startkurset sitt. Jeg tenkte stille for meg selv at det var så lenge til jeg skulle gå på startkurs, men her er vi… Jeg har begynt på startkurs!

Hver mandag i 10 uker framover finner dere meg på Moss sykehus fra 08.30-11.15. Nå er det min tur til å lære alt jeg må lære før jeg kan opereres. Nå er det min tur til å ha aha-opplevelser, og endelig finne ut av noe av de mange tingene som surrer rundt i hodet mitt hele dagen. Hvorfor er jeg sånn her? Hvorfor er det så vanskelig for meg å gå ned i vekt?

Vi gikk ikke så veldig i dybden på ting denne gangen, men det er jo første kurset. I går var mer enn introduksjon – av kursleder, brukerrepresentant og oss. Neste mandag begynner alvoret.

Hvis dere har spørsmål, er det bare å legge de igjen i kommentarene, så skal jeg svare på alt. Jeg kommer ikke til å lage en video hver mandag, men de kommer med faste mellomrom 🙂

Ha en fortsatt fin uke 🙂

~Pia

Pias vektreise| Dato for startkurset

Det er endelig på tide og gi dere en liten oppdatering når det kommer til vektreisen min. Nå er det en stund siden sist det skjedde noe, men siden det er sommer, så har alle hatt ferie.

Hvis dere husker tilbake til da jeg var på den tverrfaglige konsultasjonen, fikk jeg beskjed om at startkurset mitt kom til å være på høsten. I mitt hode betyr det rundt oktober, men det viser seg at høsten starter tidligere enn jeg trodde 🙂

Jeg kommer til å fortsette og oppdatere dere når det skjer noe nytt, og håper dere vil fortsette og følge meg på reisen jeg nå skal starte. Veien er lang, men jeg reiser ikke alene. Jeg har Guro, familien min, venner og dere. Jeg er veldig heldig 🙂

~Pia~

Charlottenbergs Shoppingcenter | Happy Day event | Intervju med Norwaytwins

Vi har snakket om denne dagen i flere uker, og jeg er egentlig litt lei meg for at det er over, for det var en av de beste dagene på lenge. Som dere vet var vi invitert til å delta på Happy day eventet på Charlottenbergs shoppingcenter, og lørdag var den store dagen. Guro og jeg skulle først ut, og skulle på scenen kl 11. Vi fikk med oss mamma og Kine som back-up og støtte, så vi kjørte fra Moss kl 08.00 lørdag morgen. Jeg var som alltid veldig nervøs, men jeg gledet meg også.

Jeg ble bare mer og mer nervøs jo nærmere Charlottenberg vi kom, men heldigvis hadde jeg Guro, mamma og Kine sammen med meg, og det hjalp. Da vi kom fram, og jeg så scenen, tok nervene over et lite øyeblikk, men Guro roet meg. Det hjalp også masse at de som skulle intervjue oss kom bort og presenterte seg. Vi skulle være på scenen sammen med Tom Johnny fra Kemos Entertainment, og han var så hyggelig at det også roet meg litt. Det var veldig fint å få snakke litt med han før vi gikk på, for da var jeg litt mer forberedt følte jeg.

Kine var så snill og filmet alle 25 minuttene vi var på scenen, sånn at vi kunne vise det til dere 🙂 Det gikk ut over både armer og rygg, men det ble kjempe bra. Ho gjorde en veldig bra jobb, og vi er kjempe fornøyde. Tusen takk for hjelpen, Kine 🙂

Mamma var så snill og var fotografen vår, så hvis dere går til Facebooksiden vår, har vi lagt bildene i et album. Vi må også takke Håkon, en av seerne våre, som tok turen til Charlottenbergs shoppingcenter for å støtte oss. Det satte vi utrolig stor pris på.

Det er vanskelig å oppsummere dagen, for selv om det har gått et par dager nå, så er det fortsatt vanskelig å samle tankene om det vi fikk være med på. Vi skal filme en video der vi snakker om det, men vi skal gi det noen dager til 🙂

Tusen takk til Charlottenbergs shoppingcenter som inviterte oss, takk til Kemos Entertainment for gode spørsmål og fin støtte på scenen, takk igjen til Håkon som tok turen for å treffe oss, og en stor takk til mamma og Kine – to av våre største støttespillere ❤

Ha en fortsatt fin kveld 🙂

~Pia~

Bailine Moss | Oppsummering 5. time

Vi har nå hatt 5 timer hos Bailine Moss, og det betyr at vi skulle måles igjen. Som dere kanskje husker ble vi målt på prøvetimen, og nå var det tid for å ta fram målebåndet igjen. Vi skal i første omgang bare ha disse fem timene, for i tiden framover skal jeg jobbe en del, og vi får bare ikke mulighet til å ta flere timer nå – vi skal helt klart tilbake så fort vi får litt bedre tid.

IMG_7350

Jeg skal innrømme at jeg var veldig spent på hva resultatene var. Jeg har virkelig følt på kroppen min at dette har fungert, og et klart tegn på at jeg har gått inn i cm rundt livet er at brokket mitt stikker litt mer fram. Jeg trodde brokket hadde blitt større, men det viser seg at det var magen min som hadde blitt mindre 🙂

IMG_7358 IMG_7122

Vi har fått så fin oppfølging de ukene vi har gått på Bailine Moss, og rådene vi har fått har kommet godt med. Ikke nok med at du får figurformingen, men kostplanen gjør alt lettere. Du har klare retningslinjer du kan følge, og det står veldig mye nyttig informasjon i boka du får. Bakerst i boka finner du også noen treningsøvelser du kan gjøre hjemme, og det er jo helt perfekt. Vi skrev et blogginnlegg om hjemmetrening forrige uke, og der inkluderte vi flere fra Bailine-boka.

Over til målingene, jeg vet dere sikkert er spente på resultatet. Det var vi også etter siste timen vår. Vi har veid oss hver gang vi var der, så jeg inkluderer start- og sluttvekta i oversikten også 🙂

PIA:

Før prøvetimen:                               Etter 5. time:
Vekt: 126. 2                                        125,5
Byste: 139                                          137.2
Rygg: 121                                           118,3
Midje: 138                                          134.4
Hofter: 148                                        144,4
Rompe: 130                                      128,2
Samlede lår: 109                            108,1
Kne: 54                                               52,2

GURO

Før prøvetimen:                       Etter 5. time:
Vekt: 77,5                                     77,5
Byste: 106                                    104,2
Rygg: 95                                        93,2
Midje: 98                                       96,2
Hofter: 110                                   108,2
Rompe: 111                                 109,2
Samlede lår: 92                          91,1
Kne: 42                                           42

IMG_7359 IMG_7360

Vekta til Guro har stabilisert seg litt, men det er normalt der hun er nå etter gastric sleeve operasjonen, men hun har gått inn 11 cm tilsammen, og jeg har gått inn 18. Vi er kjempe fornøyde, og veldig imponert over Bailine Moss.
Guro fikk også se en oversikt på pcen, der resultatet hennes vises på en tegning 🙂

Før:                                                                                             Etter:

IMG_7361 IMG_7362

Hvis du også har lyst til å teste Bailine Moss, kan du få gratis prøvetime, det er bare å ringe og bestille på telefon 69255576 eller bestille via nettsiden deres (trykk her). Vi har flere blogginnlegg om Bailine Moss, og har skrevet om denne 5 ukers reisen vår (uke 1, uke 2, uke 3). Du kan også like facebooksiden til Bailine Moss, der du får masse nyttig informasjon – tips, oppskrifter osv.

Som avsluttning vil vi bare takke Wenche og Bailine Moss for en utrolig flott behandling, flotte resultater, flott veiledning, og et veldig godt samarbeid.

Until next time, Bailine Moss 🙂 Vi kommer tilbake.

~Pia~